Initiativtakere for denne dagen er et nettverk av europeiske byer som har trolleybusser i drift. Via et EU-finansiert prosjekt skal dette nettverket blant annet skal komme med innovative løsninger og strategier for å fremheve trolleybuss som et fremtidsrettet og miljøvennlig transportmiddel. Forøvrig er trolleybussdagen en del av den europeiske mobilitetsuken, som også Bergen kommune og Hordaland fylke er med på å markere i disse dager.
Hva skjer så her i Bergen? Flere ganger har trolleybussen her, linje 2 fra sentrum til Birkelundstoppen, vært i fare for å bli avviklet. Jeg har lenge ment at politikere som både ønsker å være miljøbevisste og samtidig ikke engasjerer seg for å utvide trolleybussnettverket i Bergen, står i fare for å gå glipp av verdens beste bussløsning.
For et par år siden var det et fylkestingsmøte hvor en strategi for fremtidens drivstoffløsninger for Bergen sin kollektivtrafikk skulle drøftes. Derfor var jeg tilstede som kollektivinteressert tilskuer. Jeg ble ganske sjokkert da jeg hørte både hørte fra talerstolen og leste i dokumenter, at fossilbasert gass, CNG, skulle være "en miljøvennlig løsning", samtidig med det ikke skulle satses noe videre på trolleybussen.
Da det i tillegg lå på bordene, i samme sal, svært gode rapporter i trolleybussens favør fra blant andre Civitas, som tydeligvis ikke ble tatt til politisk etterretning, så måtte jeg konstatere svært alvorlig manglende bevissthet hos fylkets politikere.
Nye holdninger
Det møtet var noe av årsaken til at jeg sitter i det poliske vervet jeg sitter med i dag. Heldigvis; i dag kan jeg konstatere en mye mer åpen og positiv politisk holdning til saken, samtidig med at fylkets administrasjon nå har satt i gang en grundig saksutredning om, og eventuelt hvordan, trolleybussbruken kan utvides også her i byen.
I den forbindelse er det svært lurt å vurdere en rekke momenter og løfte blikket for å se hva som skjer i resten av verden på dette feltet.
Per i dag er det hele 315 byer verden over som har trolleybusser i trafikk, og i flere av disse har de lokale myndighetene forsterket satsingen på trolleybusskonseptet. Det er logisk med tanke på stadig stigende oljepriser på verdensmarkedet og mer politisk bevissthet på klimautfordringene.
I Leeds vedtok politikerne i juli i år, at byen skal satse stort på trolleybusser som en del av løsningen på miljø- og trafikkutfordringene. Arnhem i Nederland, Salzburg i Østerrike og Lyon i Frankrike er blant de byene som nylig har utvidet trolleybussflåten sin.
Lyon er særlig interessant siden denne byen i tillegg også har både bybane, undergrunnsbane og busser, hvor alle konsepter supplerer hverandre.
Venstre har over flere år lansert forslag til hvor trolleybusslinjene i Bergen kan utvides for å supplere resten av kollektivnettverket, til lands og til vanns. For eksempel ville en forlengelse fra Birkelundstoppen rundt hele Sædalen, Helldalsåsen til Nesttun være meget aktuelt. Fra sentrum kunne man se for seg en forlengelse rundt det bussløse området Nøstet og Møhlenpris, over Puddefjordsbroen og Løvstakktunnelen til Fyllingsdalen et sted.
Med en fremtidig Bybane i tunnel fra Kronstad til Oasen ville dette være et stort steg i retningen av en fossiltfri kollektivsektor i Bergen.
Hva gjør trolleybuss så bra?
Hva er det som avgjør om et busskonsept er bra? Det er flere faktorer som de ansvarlige bør legge til grunn, for eksempel: 1) utslipp av klimagasser 2)drivstoffutgifter 3) behov for ny infrastruktur 4) pålitelig drift, også under vinterforhold 5) passasjerkomfort 6) støy 7) vedlikeholdsbehov. På samtlige av disse faktorene trumfer trolleybussen ut alle andre busskonsepter, kun skinnegåede løsninger kan hevde seg mot denne.
En estetisk innvending mot trolleybuss har vært at det kreves et linjenett som noen mener er ødeleggende. Hvis alternativet er eksos og motorstøy så er et linjenett en svært billig pris å betale, i den grad det er noe i det hele tatt.
I byene Boston og Philadelphia i USA, kjører det hybrid-trollybusser rundt som gjør behovet for linjenett mindre. I Landskrona i Sverige har det nettopp blitt satt i drift en trolleybuss som har batteri i tillegg til å være en trolleybuss. Den lader opp når den er koblet på kjøreledningen, og kan forlenge traseen sin med batteriet ved at batteriet blir benyttet som energibærer.
I det hele tatt foregår det mye innovasjon og forskning på ny motorteknologi for bruk til kollektivtransport, både i Norge og resten av verden. Her i landet har vi Transnova som er et offentlig organ som gir støtte til prosjekter og tiltak som bidrar til å erstatte fossile drivstoff. Flere av de prosjektene som har fått støtte fra Transnova er svært spennende. For eksempel har transportselskapet Veolia fått støtte til et prosjekt hvor man så på en tsjekkisk trippel-hybrid-bussløsning. Boreal Transport Sør har fått støtte for å gjennomføre et pilotprosjekt med uttesting av 3 standard (12 meter) elektriske busser i ordinær drift over 1 til 3 år. Alt dette er relevant å vurdere for Bergen.
I tillegg til å være verdens reneste buss, er trolleybussen også en av verdens rimeligste busser når man tar med hele livsløpskostnadene. I Bergen ville det vært små til moderate investeringer for å forlenge linjenettet samt innkjøp av flere trolleybusser som på verdensmarkedet er rimelige. Utenom dette, ville det knapt være noe kostnader sammenliknet med andre nye busser med drivstoffløsninger som hydrogen eller bybane;det er ikke behov for skinner, det er ingen behov for spesielle tankestasjoner og tilhørende infrastruktur, det er ingen behov for å importere drivstoff eller etablere produksjon av en ny type energibærere; personer med teknisk kompetanse er allerede på plass.
Et verdensmarked for trolleybuss
I motsetning til mange andre busstyper som gassbusser, så finnes det et verdensmarked for trolleybusser. Det er mulig å kjøpe nytt materiell som kvalitetshyllevare for eksempel fra Kina, som har blitt store i dette markedet. Det er finnes også et stort bruktmarked som reduserer livsløpskostnadene ytterligere.
Noe som har vært svært ødeleggende for Bergen, er når den politiske debatten om kollektivløsninger har vært preget av å sette konsepter opp mot hverandre; for eksempel "bybane eller trolleybuss".
I moderne kollektivbyer i Europa har man satset på flere ulike konsepter som utfyller hverandre, og en slik strategi må også gjøres gjeldende i Hordaland. Jeg har vært kritisk til gassbusser, men det er først og fremst begrunnet med at de her i Hordaland, gjennom årenes løp, har vært preget av svært store vedlikeholdskostnader, dårlige motorer og ikke minst at de er avhengige av fossilt drivstoff som CNG (naturgass). Å erstatte CNG med biogass fra septikslam er selvsagt en mye bedre løsning når det først er etablert en infrastruktur for gass.
Et biogassannlegg er under oppføring, og det kan være et bra miljøtiltak hvis biogassbusser erstatter dieselbusser, ikke trolleybusser. Likevel; i ett totalt klimaregnskap hvor man inkluderer energibehovet for komprimering, rensing og transport av biogass, så vil en buss som får strømmen direkte fra et linjenett, fortsatt komme best ut. Dessuten har en forbrenningsmotor, som biogassmotor, større energisvinn i form av varme og utslipp, enn en elektromotor med direktedrift på drivhjulene.
Selv om dagens gassbusser er teknisk bedre enn forrige generasjon, så hadde det vært morsomt å arrangere et "motbakkeløp" med trolleybuss versus en gassbuss. Jeg satser på at førstnevnte hadde vunnet, og det er nok av bakker å velge mellom her i byen.
Identitetsskaper
Trolleybussen i Bergen er også en del av byens identitet, som Tide Buss (tidligere Bergens Sporvei og Gaia Trafikk) har gjort sitt for å underbygge ved å kalle den «Landsålinjen» med egen logo. Det er akkurat den samme type tilknytning og identitet som både politikere, næringsliv og kulturliv med suksess har gjort med konseptet Bybanen. Derfor skrives navnet med stor B.
Med andre ord; fortsatt drift av trolleybussen handler om mer enn nostalgi og miljøpolitikk. Velger man å se bort i fra trolleybussens berikelse av bybildet, turistpotensialet og den positive virkningen for lokalmiljøet, så ser man samtidig bort i fra Bybanens tilsvarende virkninger. Å kunne bruke busser som går på vannkraft, er noe svært mange utenlandske by- og samfunnplanleggere bare kan drømme om, så vi er heldige i Bergen. Derfor oppfordres både politikere og fagetater som nå skal legge frem anbefalinger for fremtidens kollektivløsninger for Hordaland, om å ta til seg alle disse momentene som jeg har trukket frem her.
Gratulerer med dagen, Trolleybussen i Bergen.
Alf Helge Greaker
samferdselspolitiker for Venstre