«Vennegjengen for fremtidsrettet vei og bane i et nasjonalt perspektiv» (VP) ved Mons-Ivar Mjelde hadde et leserbrev med overskriften «Miljøet i bygda vår’ – miljøskadet miljøgruppe?» i Ringerikes Blad 7. september 2013.
Jeg forstår at både vei og bane engasjerer fra ulike hold.
«Miljøet i bygda vår» ved blant annet Fredrik C. Hildisch har i flere år stått på for å ivareta bygdas kvaliteter. «Miljøet i bygda vår» ønsker, etter min forståelse, verken ny E16-trasé eller jernbane gjennom Hole.
VP derimot ønsker både ny E16-trasé og jernbane gjennom Hole, gjerne under ett, og er derfor uenig med «Miljøet i bygda vår». Mjelde skrev en ting jeg stusset på, og det var: «Jeg har kjørt ganske mye bil, tog og buss i Norge, Europa, Asia og Nord Amerika og vil si at det som ligger i Hole ikke er spesielt.»
I liket med Mjelde, så har også jeg sett en del av verden. Tilknyttet mitt arbeid har jeg reist Norge på kryss og tvers, og bodd i Syd-Amerika og Nord-Amerika og reist Jorden rundt to ganger. Min slutning er: Det som ligger i Hole er spesielt, og det er derfor jeg bl.a. bosatte meg her. Hva er spesielt med Hole?
Få kommuner har så mange vernede naturområder, fornminner og kulturlandskap av nasjonal betydning som Hole.
Steder som i enkelte tilfeller løftes opp til internasjonal verdi. Holes landskap fremstår som en geologisk historiebok der hovedkapittelet er livets store gjennombrudd for en halv mrd. år siden.
Tidlig på 1900-tallet hadde derfor Hole stor vitenskapelig betydning for forståelse av livets utvikling, og frembrakte blant annet den sensasjonelle sjøskorpionen. Og enda i dag oppsøker utenlandske geologer Hole.
Steinssletta er et cuesta-landskap; langstrakte trekantete åser strekker seg gjennom en jordvidde. Et landskap skapt av kollisjonssjokk mellom Grønland og Norge og etterfulgt av istiders skuringer og oversvømmelser.
Det hele innrammet av Krokskogens langstrakte størknede lavaslette bygget opp av den sjeldne bergarten rombeporfyr – for å nevne noe. Områder har i tillegg også stor historisk tidsdybde. De eldste arkeologiske funnene er rundt 5.000 år gamle, og hver forhistorisk epoke er representert ved fornminner ved steinalderboplasser, helleristninger og gravrøyser. Hole spilte en viktig rolle i Norges rikssamling og omhandles derfor i Norges kongesagaer.
Intet mindre enn fire kongekroner er nedfelt i kommunevåpenet, og Halvdan Svartes gravhaug ruver fortsatt i dette
Det finnes en utbredt holdning som sier: Areal er areal, og stein er stein. Ut fra denne holdningen ble både Colosseum og Stein kirke i sin tid brukt som steinbrudd. Det var jo bare stein – oppstablet, men hva var så spesielt med det? Av antikkens syv underverker står kun Egypts pyramider tilbake.
Resten ble hakket ned av praktiske mennesker. I vår tid kan vi velge å se storheten og estetikken i Holes landskap, eller vi kan la vær og heller bruke landskapet som fundament for asfalt og skinner.
Bygdas kvaliteter Vernede områder landskapet. Hvor i verden finner man noe tilsvarende? Hver generasjon sitt valg
Torbjørn Røberg Kommunestyrerepresentant
Hole Venstre