Sakset fra Dagsavisen:
Nav-reformen svikter de svakeste
Nav-reformen har gitt så skjematiske måter å jobbe på at de ansatte har mindre tid til dem som trenger det mest: Rusmisbrukere, personer med psykiske lidelser og andre med sammensatte problemer. Det viser en ny doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Bekymringsfullt
– Sosialarbeiderne må hele tida gå på akkord med seg selv. De får sjelden tid til å besøke brukere i fengsel eller på rusinstitusjonen før de plutselig står der med posen i hånda på sosialkontoret. Da er det vanskelig å gi god hjelp. Du kan heller ikke få i stand både jobb og bolig på to oppfølgingstimer, påpeker forsker Anita Røysum.
Hun har fulgt sosialarbeidere gjennom fem år for å dokumentere hvordan Nav-reformen har påvirket arbeidet deres.
– De erfarer at de ikke får gehør for sin faglige kunnskap og at det er vanskelig å få på plass langsiktig oppfølging av brukerne, forteller hun.
Ifølge Røysums studie går den knappe tida til oppfølging særlig ut over de svakeste brukerne.
– Jeg er bekymret for de mer tradisjonelle sosialklientene innen rus og psykiatri. Flere av dem mestrer ikke kvalifiseringsprogrammet og blir en ny restkategori. For dem som ikke takler livssituasjonen de er i nå, kan det være tøft bare å gå i butikken eller delta på kurs. Denne gruppa får sjelden den mer omfattende og langsiktige hjelpen den faktisk trenger, selv om det er den brukergruppa i Nav som trenger mest hjelp, sier forskeren.
Hun oppfordrer Nav til å lete etter tid og rom til alternativ hjelp i slike situasjoner.
Etatskrasj
I 2006 ble Arbeidsmarkedsetaten (Aetat), Trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten slått sammen til én etat: Nav. I sammenslåingen oppsto det et kulturkrasj mellom staten med sitt byråkrati, sin type kontroll og styring, og den mer selvstyrte og jordnære kommunen, ifølge Røysum. Dette ga grobunn for dagens problemer.
– Sosialarbeiderne er blitt lillesøsteren i denne familien. De på gulvet opplever at det er lengre vei opp, sier høyskoleforskeren.
Veien er blitt lengre til dem som saksbehandler de ulike statlige stønadene. I dag er det forvaltningsenhetene som ligger utenfor Nav-kontorene som tar unna disse.
– Jobben til sosialarbeiderne er blitt mer instrumentell, med en styring som kommer mer ovenfra enn nedenfra, og de blir hele tida målt etter hvor mange brukere de får ut i arbeid, sier forskeren.
Innrømmelser
Hun betegner dette som å jobbe «navsk». Denne arbeidsmåten forplanter seg ned til dem som oppsøker Nav.
– Brukerne møter et enda mer tungrodd system enn hva de var vant med fra den kommunale tjenesten, et større byråkrati der det er vanskeligere å få tak i sosialarbeideren sin. I Trygdeetaten kunne man ikke få time på dagen, men det var større nærhet i kommunene.
Tor Saglie, Nav-direktør gjennom fem år, lettet på sløret i Dagsavisen og snakket ut om skandalene i kjølvannet av fusjonen. Han fortalte at bestillingen fra Stortinget var for ambisiøs. «De skrudde på alle bryterne samtidig», noe som innebar høy risiko, ifølge Saglie. Han sa at «Nav ønsker mer kontakt med brukerne og er også blitt pålagt dette uten ekstra ressurser. Dette regnskapet er vanskelig». Den avgåtte direktøren poengterte at politikerne ikke vil få «én dør, ett kontor med én person bak døra», slik de håpet på, men at brukerne ville bli sendt mellom flere ansatte med ulik kompetanse.
Den ferske Nav-avhandlingen viser at denne kompetansen ikke akkurat blomstrer i gigantsystemet.
– Sosialarbeiderne erfarer at de ikke i stor nok grad får brukt faget sitt i Nav. Det kan gå ut over brukerne. I Oslo er det større muligheter for å spesialisere arbeidsoppgavene, mens de kanskje to ansatte på et mindre sted får lite tid til sosialt arbeid, sier Røysum.
— Målingene sier lite om kvalitet
På Nav Grünerløkka i Oslo nikker de gjenkjennende til Røysums funn. I et system der Nav fortsatt har en statlig og en kommunal del, kan sosionomene som jobber tett på brukerne ofte oppleve at systemet «står i veien».
I Oslo praktiseres imidlertid todelt ledelse, og den kommunale sosialtjenesten i Nav mener de har bedre vilkår for å drive sosialt arbeid. Sosialsjef Hanne Aspelien syns det er bra at det nå kommer forskning som viser utfordringene.
— Vi ser at Nav som system har en del å gå på når det gjelder sosialt arbeid, sier hun.
Aspelien og kollegene Svein Dahle, Ailin Strømsholm og Randi Frøskeland er alle sosionomer, kommunalt ansatt med bakgrunn fra den gamle sosialtjenesten. De mener hovedutfordringen for arbeidet med de svakeste gruppene er at de ofte skal ha ytelser fra både stat og kommune — og at den statlige delen er presset på kapasitet.
— Vi har tid til å følge opp de svakeste. Men for eksempel rus og psykiatri er gjerne sammensatt. Da er det viktig hva somer hva for hvilke ytelser du skal ha. Våre sosionomer bruker mye tid på å følge folk rundt og samle riktige papirer slik at de skal få riktig støtte. Vi kunne nok ønsket oss et tettere samarbeid med den statlige delen her, så en del av disse kunne få trygd, sier Aspelien og viser til at man i dag må gå en periode med midlertidige ytelser før man kan få uføretrygd.
Ingen av de fire mener de sliter med for mye rapportering og byråkrati, og de fastholder at de har tid til brukerne. Det økte byråkratiet går mer ut over de statsansatte, mener de. De savner også mer meningsfylt rapportering.
— Det blir mange teoretiske størrelser, du rapporterer på måter som ikke egentlig sier noe om kvalitet eller resultater av arbeidet. Noen har bestemt at Nav-systemet per definisjon ivaretar arbeidslinja og dermed fungerer, og så måler man bare inngangen i systemene, og ikke utgangen, sier Dahle.
Vi har målt for mye
Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for fylkeslinja i Nav, vedgår at etaten har hatt en overdreven målingskultur.
– Jeg er ikke enig i at vi har robotjobbing i Nav, men for en periode målte vi mengden aktiviteter for mye. Jeg må gi forskningen litt rett i dette. Det var lite kontroll på ting de første årene, sier han.
Nå som Nav har innsett at dette ikke var riktig strategi, skal de måle arbeidsinnsatsen på en annen måte, slik at de ser hvilken effekt behandlingen av over tre millioner saker faktisk får.
Gudbjørgsrud mener forskningsresultatene ville sett annerledes ut i dag.
– Dette er mindre riktig i dag. Kvalifiseringsprogrammet har gjort at de som jobber på den sosialfaglige siden, opplever at det er tydeligere hva de faktisk skal jobbe med. Samtidig er det utfordrende å jobbe i Nav, og de fleste kunne tenke seg mer ressurser til tett og individuell oppfølging, sier han.
Til tross for lite tid og penger, mener Gudbjørgsrud det ligger et betydelig handlingsrom i det enkelte Nav-kontoret.
– De som jobber med sosialområdet, har mulighet til å påvirke hvordan de jobber, mener han.
Klikk her for å komme til forsiden