Jon Gunnes på besøk på Hitra og Frøya

Onsdag 4.9. var Jon Gunnes på et nytt besøk i øyregionen. Sammen med Arvid Hammernes var han på bedriftsbesøk på HitraMat på Ansnes på Hitra, og deretter på stand i Mausund på Frøya. Hele besøket stod i fiskerinæringa og øysamfunna sitt tegn.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


Besøk på HitraMat

På Ansnes fikk Gunnes innføring i en bedrift som er en tungvekter i norsk fiskerinæring i mottak av fisk og skalldyr. Bedriften ser i dag et marked som overgår det kvantumet som bringes i land. Det foreligger konkrete prosjekter for krabbefiske med hurtiggående fartøyer som kan sikre tilfredsstillende lønnsomhet. Men også for HitraMat er vegstandarden på FV 714 en stor utfordring. Fisk og skalldyr må ha rask transport fra produksjon til marked. Bedriften understreker at den pågående utbedringen av Fv 714 må foretas raskest mulig, og sammenhengende, ikke etappevis. En annen utfordring ligger i behovet for føringstilskott.

Jon Gunnes og Arvid Hammernes på besøk på HitraMat.

Økonomisjef Lindis Aune ved HitraMat ga venstrepolitikerne Gunnes og Hammernes en innføring både i mulighetene og utfordringene bedriften står overfor. Utfordringene gjelder først og fremst framkommeligheten på FV 714, men bedriften har også klare ønsker når det gjelder føringstilskott for råstoff over lengre avstander, og ikke minst bedre dekning for bredbånd og mobiltelefoni.

Besøk i Mausund

I Mausund fikk Gunnes oppleve det største norske fiskeværet sør for Røst. Besøket skjedde i strålende vær, så Gunnes fikk oppleve øyrekka fra sin vakreste side.

— Jeg er imponert over den verdiskapninga som skjer på Hitra og Frøya, sier Gunnes. Samtidig ser jeg de utfordringene som sentrale myndigheter må bidra til å løse.

Frøya Venstre er opptatt av fiskerinæringa og øyrekka. Det var derfor Gunnes ble invitert utover.

I fjor fremma Frøya Venstre en interpellasjon i kommunestyret om framtida for fiskerinæringa. Frøya er fortsatt Trøndelags viktigste fiskerikommune når det gjelder fartøy og fiskere. På mottakssida har vi HitraMat på Ansnes og Seashell på Dyrøya.

Arvid Hammernes slår fast at også på dette området er det naturlig å se øyregionen under ett.

Han understreker ellers at ønsket om å styrke fiskerinæringa ikke bare er motivert ut fra et ønske om å sikre arbeidsplasser og ha et mest mulig allsidig næringsliv. Det dreier seg også om identitet. Fiskerinæringa har gjennom århundrer vært en hovednæring i regionen og er en basis for våre sosiale og kulturelle tradisjoner.

Gunnes og Hammernes er enige om at det er viktig å sikre og styrke både fiskerinæringa og øysamfunna.

— Næringa må sikres akseptabel lønnsomhet og gode rammebetingelser. En hovedsak som det offentlige må bidra med, er å sikre rekruttering i de kvoteregulerte fiskeria og lette adgangen til å erverve fartøy, redskaper og rettigheter.

— Øysamfunna må styrkes både gjennom fiskerinæringa og annen næringsutvikling, og også gjennom tiltak som sikrer trygghet og trivsel, sier Hammernes. Rehabiliteringen av svømmehallen i Mausund er eksempel på et slikt tiltak, som det var viktig å få gjennomført.

Også for fiskerinæringa og øysamfunna er kommunikasjonene viktige. Dagens forbindelse til øyrekka er ikke god nok. Gunnes fikk erfare en ikke-optimal forbindelse da retur-ferja fra Mausund gikk via Lomsøya.

— Men det gjorde jo at jeg fikk se mer av dette fantastiske øyriket! sier Gunnes.

Jon Gunnes og Arild Trygve Nordvik i Mausund.

Foto: Hans Ulrik Hammer

Jon Gunnes kom i kontakt med mange mausundværinger under besøket, bl.a med Arild Trygve Nordvik, som ga stortingskandidaten klar beskjed om hva som må til fra det offentlige for å sikre framtida for fiskerinæringa og øysamfunna.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**