Skolen i Oppland står overfor en stor utfordring de kommende årene.
– Vi må sikre mange nok dyktige lærere, sier Kjenseth og bemerker at denne utfordringen er spesielt stor i Oppland.
Oppland har i følge SSB den høyeste andelen ufaglærte lærere i ungdomsskolen i Norge, med en andel på over 6,2 prosent ufaglærte. Landssnittet er på 3,4 prosent.
I småskolen er andelen ufaglærte også godt over landsnittet (5 prosent i Oppland, mot 3,6 i landet). I antall utgjør dette over 400 lærere, i følge tall fra Utdanningsforbundet og SSB.
I tillegg har Oppland det eldste lærerkorpset i videregående skole i Norge. Når mange lærere kommer til å gå av med pensjon de neste årene, ser det ut til at tradisjonen med å hente lærere fra ungdomstrinnet og til videregående vil forsterke seg. Dette vil tappe ungdomstrinnet ytterligere.
Vil ha lærerutdanning i Oppland
– Denne utfordringen blir helt umulig å løse for Oppland uten egen lærerutdanning, sier Venstres toppkandidater Ketil Kjenseth og Ingjerd Thon Hagaseth og viser til at Oppland er det eneste fylket i Norge uten lærerutdanning.
– Mangel på lærerutdanning i eget fylke er trolig hovedårsaken til at vi rekrutterer 20 prosent færre studenter til lærerutdanning enn andre fylker. Vi har dermed et mye mindre lokalt lærerkorps å rekruttere fra, sier Ingjerd Thon Hagaseth.
– Kombinasjonen av mange ufaglærte, høy alder og for få som velger lærerutdanning gjør utfordringen ekstra stor i Oppland, sier Ketil Kjenseth.
Venstre i Oppland vil derfor ta initiativ til en rekke strakstiltak for å sikre mange nok og dyktige lærere i Oppland de neste årene:
· Etablere lærerutdanning ved Høgskolen i Lillehammer
· Etablere et trainee-program for nyutdannede lærere i Trainee Innlandet. KS Oppland og Hedmark må utfordres på å ta et større ansvar på vegne av kommunene som skoleeier og arbeidsgiver.
· Lektor 2-stipender for å friste flere med høgskolestudier til å ta pedagogisk tilleggsutdanning for å få undervisningskompetanse. Oppland fylkeskommune og NHO Innlandet bør ta et særlig ansvar for dette.
· Gi lærere flere karriereveier i klasserommet — ikke bare opprykk til administrasjon
· Gi raskere avskriving på studielånet for lærere som takker ja til lærerstillinger i utkant-kommuner i Oppland, på linje med tilsvarende i Nord-Troms og Finnmark.
– Dette er tiltak som vil kreve initiativ og samarbeid på flere nivå. Både kommuner, Oppland fylkeskommune og staten må samarbeide. Men i sum snakker vi ikke om store penger for å realisere dette, mener Ketil Kjenseth.
– Høgskolen i Lillehammer sier at de trenger et oppdrag og en bevilgning fra staten for å starte opp lærerutdanning. Anslagsvis 10 mill kr for å komme i gang med en pilot.
Trainee-program består i hovedsak av lønnsmidler, samt en årlig kontingent for å dekke driftskostnader for programmet. Mange bedrifter i Oppland og Hedmark er med i Trainee Innlandet i dag, men svært få kommuner.
– Vi trenger mer offensive arbeidsgivere for å rekruttere flere unge, dyktige lærere, sier Ingjerd Thon Hagaseth og etterlyser nytenking i kommunene.
SSB har estimert at vi kan komme til å ha en underdekning i hele landet på ca. 11.000 lærerårsverk i 2020. Samtidig vet vi at en av ti lærere slutter i skolen hvert år. I tillegg er det ca 37-38.000 lærerutdannede yrkesaktive som ikke er i skolen, men som er å finne i andre yrker.
– Derfor legger vi frem en omfattende plan med 10 konkrete tiltak for å styrke den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring i skolen, nemlig læreren, sier Venstres to toppkandidater i Oppland.
Venstres lærerløft:
1. Vi vil ha en forbedret og utvidet lærerutdanning
2. Vi vil gi lærere rett og plikt til videreutdanning
3. Vi vil kvalitetssikre og heve statusen for læreryrket
4. Vi vil ha flere helsesøstre og andre yrkesgrupper inn i skolen
5. Vi vil kutte i skolebyråkratiet
6. Vi vil ha på plass gode seniortiltak
7. Vi vil rekruttere flere lærere fra andre yrker
8. Vi vil ha flere med doktorgrad inn i skolen
9. Vi vil gi lærere flere karriereveier
10. Vi vil ha mange nok lærere i skolen