.
På Frøya og Hitra mangler 1 av 4 lærere den formelle kompetansen for å undervise i de fagene de har. Denne situasjon preger mange kommuner i landet. I alt er det innpå 10.000 ufaglærte lærere i norsk skole.
Samtidig slutter 1 av 10 lærere hvert år. Nesten 40.000 yrkesutdanna lærere jobber utenom skolen.
Dette er bakgrunnen for at Venstre ønsker et lærerløft. Den viktigste oppgaven for norsk skole er å sikre nok dyktige lærere.
Feil prioritering fra regjeringa
Venstre mener den rødgrønne regjeringa har prioritert feil i skolepolitikken. De store pengene har gått til timetallsutvidelser og frukt og grønt, mens satsinga på den viktigste innsatsfaktoren, læreren, har etter Venstres syn vært altfor beskjeden.
Samlet bevilgning til lærernes kompetanseheving har ligget på omtrent samme nivå siden 2005, nemlig på 400—500 mill kr. Til sammenligning utgjør timetallsutvidelser siden 2005 (utenom valgfag) nå en årlig utgift på 1.200 mill kr, mens frukt og grønt utgjør en årlig utgift på 257 mill. kroner.
Venstre vil prioritere annerledes og mer treffsikkert.
10 tiltak for en bedre skole
Vi trenger ikke flere ufaglærte lærere, økt timetall, eller en halvgod leksehjelp-ordning. Vi trenger heller ikke karakterer i barneskolen eller mer nivådeling, slik som de blå etterspør. Det vi trenger aller mest er motiverte, trygge, kompetente lærere som kan gjøre den viktige jobben i klasserommet.
Venstres lærerløft omfatter 10 tiltak:
1) En forbedret og utvidet lærerutdanning.
2) Gi lærere rett og plikt til videreutdanning.
3) Kvalitetssikre og heve statusen for læreryrket.
4) Ha flere helsesøstre og andre yrkesgrupper inn i skolen.
5) Kutte i skolebyråkratiet.
6) Ha på plass gode seniortiltak.
7) Rekruttere flere lærere fra andre yrker.
8) Ha flere med doktorgrad inn i skolen.
9) Gi lærere flere karriereveier.
10) Ha mange nok lærere i skolen.
— Får vi gjennomført disse tiltakene, vil norsk skole ikke bli til å kjenne igjen, sier Jon Gunnes, Venstres stortingskandidat i Sør-Trøndelag.