Hvorfor bør miljøvelgere velge Venstre?

Norge sakker akterut i klimatiltak og omlegging til fornybar energi. De store partiene har liten forståelse for at man bør verne områder til havs selv om vi går glipp av oljeinntekter. Akershus og Oslo bygges ut uhemmet, og både matjord og sammenhengende markaområder går tapt. Hvordan skal vi som er opptatt av miljø få en stemme på Stortinget som synger ut om dette og får gjennomslag? Erik Lundeby, stortingskandidat for Akershus Venstre, skriver om miljøspørsmålet i valgkampen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

 Venstre har alltid vært til å stole på når det gjelder miljø, skriver Lundeby.

Venstre har alltid vært til å stole på når det gjelder miljø, skriver Lundeby.
Foto: Gisle Bjørneby, 2013

Venstre deler i dette valget miljøsaken med SV og MDG. Vi har alle politikk som hvis den blir gjennomført vil være bedre for naturen og for klimaet enn det en rødgrønn eller blåblå regjering vil stå for. Vi har alle ambisiøse mål for klimakutt. Vi vil alle skjerme sårbare områder for oljeutvinning. Vi vil alle jobbe for at tog, bane, buss og sykkel får en større plass i samferdselssatsingen. Vi vil alle ha et grønnere næringsliv og større satsing på fornybar energi. Vi har alle kandidater med et oppriktig ønske og engasjement for miljøsaken, og som vil stå på for å dra politikken i en miljøvennlig retning. Så hvorfor bør du som mener miljø er sak nummer en stemme Venstre?

Jeg vil gi deg tre grunner. Noen er dessverre er litt tekniske og taktiske og uten det verdimessige løft som de målsettinger vi alle deler gir oss. Men de er viktige for hva som vil skje i Norge de neste årene.

(1) Alt tyder på at det blir et ikke-sosialistisk flertall, og Venstre er best plassert for å påvirke regjeringen de neste fire årene. Vi i Venstre ønsker å sette et grønt preg på miljø- og klimapolitikken i neste periode. Om KrF ikke først og fremst profilerer seg som miljøparti, står de oss nært i på dette området. Og Høyre har vist tidligere at de kan være med på konkrete mijøgrep. I 2008 klarte Venstre, KrF og Høyre å styrke klimapolitikken i forhold til den rødgrønne regjeringens melding i Klimaforliket. Dette viser at partiene vi mener må bli kjernen i et ikke-sosialistisk samarbeid etter valget kan samarbeide om tiltak som selv Rasmus Hansson i 2008 karakteriserte som konkrete skritt i riktig retning som fortjente applaus.

(2) Venstre ønsker å bruke skattesystemet mer aktivt for å drive frem endringer. Vi vil ha en grønn skattereform der vi skattlegger arbeid (inntektsskatt) og investeringer (formue) litt mindre – fordi vi trenger mer av det, og skattlegger miljø- og klimaskadelig adferd mer – fordi vi trenger mindre av det. Vi tror en vesentlig del av løsningen må ligge i å utvikle teknologi som gir radikale forbedringer når det gjelder miljø- og klimamessig bærekraft, og det får vi ikke gjennom å jobbe mindre. Det får vi heller ikke ved bare å øke skattetrykket med nye avgifter uten å redusere andre steder som frigjør midler til nyskaping. Da kveler vi økonomien og bremser omleggingen. Denne innretningen på omlegging til grønn økonomi er Venstre alene om blant miljøpartiene. Den er ikke-sosialistisk i sin grunnstruktur.

(3) Den tredje grunnen er at Venstre alltid har vært til å stole på når det gjelder miljø, samtidig som vi har en helhetlig og gjennomtenkt politikk for mange sider av samfunnslivet. Vi satser på kunnskap fordi alt vi skaper og hvordan vi lever bygger på det. Vi jobber for de mindre bedriftene, og vi mener ressursene i velferdsstaten må prioriteres slik at de løfter de svakeste. Og som liberale vil vi kjempe for enkeltmenneskets rettigheter og mot maktovergrep og overvåking. Alt dette er ideologi for oss, ikke pragmatisk tilpasning til velgerønsker. Selv om folk i Venstre kan være ulike når det gjelder hvilke av disse sakene vi har nærmest vårt hjerte, er det grønne alltid tilstede. Ikke til forkleinelse for noen andre, men jeg stoler på at våre kandidater vil jobbe for å forandre samfunnet i grønn retning i neste periode.

Hva mener du? Ta diskusjonen med Erik på Facebook
, eller @eriklundeby på Twitter.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**