Før debatten ble den nye filmen «Yaldas kamp mot staten» av Eirik Hind Sveen vist frem for en fullsatt sal på Verdensteateret. Filmen omhandler Yalda, 11 år, som har bodd i Norge i syv år og denne uken fikk sin oppholdstillatelse annullert av Høyesterett, etter flere runder i rettssystemet. Om familien sendes ut av Norge risikerer mor og datter å splittes fra far.
I debatten deltok Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Sandra Borch (SP), Helga Marie Bjerke (KrF), Jonas Stein (V), Kent Gudmundsen (H) og Per-Willy Amundsen (FrP). I tillegg var statssekretær Pål Lønseth som vanlig på plass for å forsvare regjeringens såkalt strenge, men rettferdige asylpolitikk, så ansvarlig statsråd Grete Faremo eller sentrale Arbeiderpartifolk slipper den politiske belastningen ved å forklare seg selv. For situasjonen med de lengeværende asylbarna engasjerer, det viste oppmøtet på Verdensteateret i går tydelig, og mange mener at systemet ikke ivaretar barn godt nok.
Venstres Jonas Stein argumenterte for at det må fins grenser for hvor lenge barn skal leve i uvisshet, at hensynet til barnets beste også handler om tiden med en usikker fremtid og redsel for å miste det eneste livet man kjenner, slik filmen om Yalda viste. Stein la ikke fingrene i mellom når han plasserte ansvaret for håndteringen av asylbarn hos regjeringen.
Representantene fra SV og Senterpartiet var tydelig ukomfortable med å ta ansvar for dagens asylpraksis, men det registreres ingen bevegelse hos Arbeiderpartiet på dette området. De oppmøtte fikk ikke noe klart svar på hva Høyre egentlig vil gjøre med de lengeværende asylbarna. Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen ville derimot stramme inn både antall asylsøkere og på ankemulighetene for asylsøkere. Det var han alene om.
KrF og Venstre var de partiene som var mest enige under hele debatten, og budskapet var unisont: Staten må gi de lengeværende asylbarna en ny, generøs behandling av sine saker, hvor tidligere utvisningsvedtak oppheves av hensyn til lang tilknytning til riket og barnets beste. For fremtiden må saksbehandlingstiden kuttes ned, staten må begrense sin bruk av ankeinstansen etter at opphold er gitt til barnefamilier, og barnets beste samt tilknytning til Norge bør gis større betydning. Det var også enighet om at dette vil ha høy prioritet hos Venstre og KrF i regjeringsforhandlinger etter valget, og at det var bedre sjanse å få til noe med et sterkt sentrum i en borgerlig regjering enn at de rødgrønne snur etter åtte år.
Stortingskandidat Irene Dahl uttaler at dette vil være en svært viktig sak for henne på Stortinget og for Venstre i regjeringsforhandlinger:
– Vi kan ikke ha en situasjon hvor barn i prinsippet kan leve i årevis med usikkerheten om hvor de skal bo og om politiet snart kommer og henter dem. Det er det dette handler om, ikke om at alle bør få bli i Norge fordi vi er så rike og og at det sikkert er verre der de kommer fra. Ventetid, avslag og nye søknadsbehandlinger er noe helt annet for barn enn for voksne, det må en human rettsstat ta hensyn til.