Oslo kom nylig på andreplass i NHOs kommune-kåring. Oslo er allerede en attraktiv by. En kåring er selvsagt hyggelig, men det håndfaste beviset på at Oslo lykkes, finner vi i den rekordhøye tilstrømningen av mennesker til Osloregionen. Allikevel er det ikke nok, vi kan ikke hvile på laurbærene. Et av de viktigste målene for det borgerlige byrådet i Oslo er derfor at byen skal være et godt sted å bo, jobbe og etablere seg. Vi ønsker både nystartede bedrifter og store, internasjonale aktører velkommen.
Samtidig ser vi med stor bekymring på at stadig færre ønsker å starte egen bedrift i Norge, og Norge faller på internasjonale kåringer for entreprenørskap. På den Europeiske innovasjons-scoreboarden — som er verdens mest omfattende innovasjonsmåling — rangeres Norge under gjennomsnittet for Europa og dårligere enn våre naboland.
Dette bør være et stort varsko for den sittende Regjeringen. En velferdsstat uten et solid, privat næringsliv, vil raskt forvitre. Men næringsminster Trond Giske stikker hodet i sanden. Da Venstres stortingsrepresentant Borghild Tenden spurte hva statsråden mente om situasjonen, svarte Giske at han var usikker på om tallene egentlig var så urovekkende.
Offentlig støtte til innovasjon
Å skape fremtidens næringsliv er noe av det viktigste vi gjør. Heldigvis skjer mye av nyskapingen helt uten politisk innblanding. Det skal den også gjøre. Det viktigste det offentlige gjør, er å sørge for gode rammevilkår, slik blant andre NHOs kommunebaromenter fremhever. En god kommunal økonomi med lave avgifter og utgifter er viktig, men aller viktigst er det å sørge for at kompetente arbeidstakere vil bo og arbeide i kommunen.
Innovasjon Norge bommer
Innovasjon Norge skal være det viktigste politiske virkemiddelapparatet for nyskaping i Norge. Men potensialet er ikke i nærheten av å bli utnyttet. Mål og virkemidler henger ikke sammen, organiseringen er kaotisk, og det kan se ut til at konkursandelen underrapporteres og sysselsettingseffekten overrapporteres. Tildelingene er også i flere tilfeller tydelig konkurransevridende, slik vi så da et familieeid hotell i Namsos måtte legge ned, og tapte hele egenkapitalen, da det delvis statlig eide Rock City Namsos fikk millionstøtte fra Innovasjon Norge. Vi husker også da dørfabrikken Dooria i Øvre Årdal fikk millioner i støtte fra Innovasjon Norge i 2006 — etter å ha fått avslag året før — noe som rammet hovedkonkurrenten Nordic dørfabrikk i Lyngdal.
Venstre stiller også store spørsmål ved prioriteringen av enkeltnæringer i Innovasjon Norges portefølje. I følge Peder Inge Furuseth ved Handelshøyskolen BI går halvparten av midlene som Innovasjon Norge fordeler til landbruk og fiske. Disse to sektorene har færrest innovative prosjekter. 62 prosent av prosjektene innen landbruk er ikke innovative i det hele tatt, mens bare tre prosent er innovative på såkalt høyt nivå.
Målforvirret virkemiddelapparat
I Innovasjon Norge blandes distriktsstøtte og innovasjonsstøtte sammen. Når bedriftens adresse blir viktigere enn muligheten for verdiskapning, kan store muligheter gå tapt. Det er merkelig at hele 926 millioner kroner gikk til Møre og Romsdal alene i 2011, mens Oslo, Akershus og Østfold, som har mer enn 1,1 million flere innbyggere, fikk 360 millioner til sammen.
Dette problemet ble påpekt i evalueringen av Innovasjon Norge fra 2010, hvor det blant annet står at "en større andel av virkemidlene bør støtte prosjekter med innovasjon av nasjonal eller internasjonal karakter som sentralt siktemål. En større andel av midlene bør gjøres tilgjengelig for bedrifter i sentrale strøk". Mens regjeringen ikke har vist noen som helst vilje til å ta lærdom av evalueringen, vil Venstre omorganisere Innovasjon Norge slik at vi får til mer innovasjon og nyskaping, uavhengig av hvor i landet det skjer.
Innovasjon Norge har heller ikke oversikt over hvordan det går med bedriftene de støtter. E24 skrev i april om at Innovasjon Norges anslag på antall bedrifter som går konkurs eller mislykkes var om lag 4 %, mens det i realiteten lå på 19 %. Med manglende rutiner for å undersøke hvordan det går med bedriftene som støttes, blir læring og forbedring vanskelig. Innovasjon Norge skal selvsagt ta risiko, men de må vite om, når og hvordan deres innsats fungerer. For Venstre er dette en selvfølge, for dagens regjering er det tydeligvis lavt prioritert.
Fremtidens Norge
Dagens regjering virker mer opptatt av å dele ut verdier enn av de som skaper dem. For Venstre er det åpenbart at den velferdsstaten vi alle støtter opp om, er helt avhengig av et velfungerende næringsliv og stor innovasjonsevne. Da må vi sørge for å sette oss klare mål, og sørge for at ressursene vi bruker på å nå målene gir oss mest mulig tilbake, i form av ny teknologi, nye arbeidsplasser og et blomstrende, norsk næringsliv — også i fremtiden.