Mens Venstre scorer høyt på de fleste partitester enten det gjelder miljø, næringsliv, helse eller rettigheter, vet vi at LO i sine partianalyser er skeptiske til oss når det gjelder mange av organisasjonens kampsaker. Jeg har også sett at det spekuleres i at Arbeiderpartiet av taktiske grunner kan komme til å vende de største kanonene mot Venstre frem mot valget for å dytte partiet under sperregrensen. Men i går fikk jeg bekreftet at budskapet om Venstres negative politikk begynner å nå ut fra Youngstorget til de enkelte LO-medlemmer. På tilbudet om en brosjyre å lese på bussen svarte en: Venstre? Nei, jeg er fagorganisert.
Det er riktig at Venstre åpner for å se på noen av ordningene i arbeidslivet. Vi vil gjøre det enklere å ansette midlertidig, fordi det har vist seg å være en god måte å slippe inn folk fra grupper som sliter med å komme inn i arbeidslivet. Samtidig vil vi kutte perioden man kan ansette midlertidig, og gjøre reglene like i privat og offentlig sektor. Det vil hjelpe mange i stat og kommune, der problemet er størst, til fast jobb.
Vi vil også gjøre det enklere å avtale arbeidstidsordninger lokalt, fordi vi tror det kan gjøre det lettere for mange familier i tidsklemma å finne ordninger som fungerer for dem. Vi tror ikke det er nødvendig i vår tid at slike ordninger må opp til topps i fagorganisasjonene for å være forsvarlige – og vi tror organisasjonene vil klare å ta tak i overtrampene selv uten denne forvaltningsmessige rollen.
Vi er interessert i å se på om det bør etableres en nasjonal minstelønn. En slik vil ikke sette hovedavtalen og tariffavtaler ut av spill, men vil være en enkel og ubyråkratisk ordning for å sikre at ingen i Norge skal jobbe for en lønn som er uanstendig lav.
Vi er også skeptiske til AFP slik ordningen er innrettet i dag. Det kan ikke være riktig at offentlig pensjon forbeholdes fagorganiserte. I dag er vi vel alle tilfreds med at folketrygden gjelder for alle, også de som ikke har vært i arbeid eller er organisert. Også arbeiderbevegelsen har nok glemt at den gikk inn for en ordning som var for noen, da Venstre og den borgerlige regjeringen fikk slått fast at folketrygden skulle være for hele folket.
Den norske modellen, som det er bred enighet om, er ikke på valg. Også en borgerlig regjering vil være svært interessert i å høre hva partene i arbeidslivet mener om arbeidslivs- og næringspolitikken. De gode samarbeidsforholdene mellom ledelse og organisasjoner ute på arbeidsplassene vil fortsatt være et fortrinn for norsk arbeidsliv.
Samtidig er det klart at Venstre i regjering vil bety mindre makt til LO, fordi organisasjonen ikke lenger vil kunne sitte inne i partiets interne møter med en hånd på rattet. Men dette er ikke noe spesielt for LO, men gjelder også andre interesseorganisasjoner – alle vil møte partiet og regjeringen på like fot. Jeg tror egentlig ganske mange fagorganiserte også mener dette er slik folkestyret bør være.
Erik Lundeby,
Stortingskandidat for Akershus Venstre