I etterkant har jeg tenkt mye på dette, i et kvinneperspektiv. Fremdeles er det slik at mellom 8000 og 16000 voldtekter skjer hvert år i Norge. I de fleste tilfeller er det kvinner som blir utsatt for dette overgrepet, og i de fleste tilfellene kjenner kvinnene gjerningspersonen. I vårt land er overfallsvoldtekt sjelden, bekjentskapsvoldtekter skjer imidlertid ofte. Jeg tror noe av grunnen til at dette skjer, er at voldtekter faktisk blir sett på som noe normalt et vårt samfunn. Det går ikke an å forebygge, liksom. Per i dag har jeg aldri hørt noen snakke om 0-visjon knyttet til voldtekt.
Voldtekter setter spor, sterke spor, og er på mange måter en ulykke som har potensial til å ødelegge en kvinnes muligheter til lykke, til tillit til verden og det kan frata henne opplevelsen av frihet og styrke. For noen dager siden ble det publisert et innlegg på nrk.no om akkurat dette, en kvinne skriver om sin opplevelse etter en voldtekt av den vanlige og på en måte, "udramatiske" bekjentskapsvoldtekten, http://www.nrk.no/ytring/jeg-ble-voldtatt-av-en-venn-1.11177909. Anmeldelsen ble henlagt. Dette skjer mange. I sommer ble en norsk kvinne dømt til straff i Dubai, etter å ha anmeldt en voldtekt. Forferdelsen i Norge var stor da offeret ble dømt. Hvorfor er det ingen som reagerer med forferdelse overfor det store antallet henleggelser i voldtektssaker i Norge? Kan vi leve med at en voldtekt begått i Norge innebærer 1 % sjanse for at gjerningspersonen bli tatt, og straffet?
Sletner-utvalget
Sletner-utvalget la i styringsperioden til APs tidligere justisminister Knut Storberget frem en rekke forslag til handling. Rapporten het nettopp det, "Fra ord til handling", noe som i etterkant har blitt nesten en ironisk tittel. Det har blitt noe bedret offeromsorg, noen flere etterforskere og noen flere anmeldelser. Men det er grunn til å tro at det begås like mange voldtekter, og sjansen for å bli pådømt straff er like lav.
I Norge tolereres ikke at folk blir drept. Voldtekt tolereres imidlertid, i praksis. Kvinner må regne med kan skje. I all fall dersom du er full, lettkledd og stoler på feil person. Det blir heller ikke satt i gang undersøkelseskommisjoner etter slike overgrep eller forskning på hvordan etterforskningen fungerer. Eller forskning på hvordan de anmeldte gjerningspersonene fungerer videre. Eller forskning på hvordan de som anmelder voldtekt opplever prosessen. Dermed blir det lite ny kunnskap og ingen bedring i kvaliteten. Sletner-utvalget gikk sterkt inn for ulike grep, blant annet forskning, som var tenkt å heve kvaliteten på arbeidet som legges ned, fra det offentlige, i etterkant av en voldtektsepisode. Jeg tror fokuset på å øke kunnskapen er fornuftig. Og jeg tror at det å tolerere voldtekt som en del av livsløpet til mange kvinner, er feil. Det er på tide med en 0-visjon overfor voldtekt.
Åsta Årøen
2. kandidat til Stortinget for Venstre
Leder, Norges Venstrekvinnelag
Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende søndag 25. august.