Innlegg av Per Einar Weiseth – Levanger Venstre
I forrige uke hadde jeg en helt fantastisk kjøretur gjennom mange fjell og fjorder på øst- og vestlandet. Jeg opplevede spektakulær natur i både solskinn og gråvær, men det var noe som skurret kraftig. I Valdres var det godt med både fisk og pølser til salgs. Over Hardangervidda var det rikelig tilgang på geitost. I Stavanger fylte jeg tanken med diesel. I Kinsarvik supplerte jeg Hardangerbestikket mitt. I Sogndal ble det et glass syltetøy fra Lærum, og i Molde en flaske brus med ananassmak fra Oskar Sylte. I Olden ble det ny dunjakke til vinteren hos Skogstad, og i Stryn ble det en ny skjorte hos Moods of Norway. Langs hele Hardangerfjorden storkoste jeg meg med saftige og søte moreller.
Etter å ha passert Hardangerfjorden med ferje, to dager før nybroen åpnet, kom jeg til Ulvik. Ulvik regnes som hjertet i Hardanger og epledyrking og siderproduksjon har vært tradisjon helt siden 1200-tallet. De tre gårdene Lekve, Syse og Hakastad utgjør frukt- og siderruten, og tilbyr omvisning og en introduksjon til hvordan de foredler eplene. På hotellet spurte jeg om hvor jeg kunne få kjøpt noen flasker sider fra Hardanger. Damen nølte litt, og sa at det dessverre ikke var mulig i Ulvik, og at jeg måtte dra til polet på Voss. Voss!?
Damen la til: hvis noen tror at vi ville tømme i oss ubegrensede mengder sider og rave fulle rundt om til naboene og lage bråk hvis det ble solgt sider her, så tar de skammelig feil! Rett nok fikk bøndene for noen år siden anledning til å selge sider med inntil 4,75 prosent alkohol (tilsvarende butikkøl) på produksjonsstedet. Den kjente sideren fra Hardanger er på 8% og dermed må man altså dra til Voss.
Dette er hverken god landbrukspolitikk eller næringspolitikk. Det undergraver tiltakslyst og frarøver turistene de genuine opplevelsene. Innhaveren av Den lille franske ostebutikken i Oslo, Serge McGlade Grando, synes det er synd at han ikke har tillatelse til å selge vin som passer til ost og de andre spesialvarene han har i sin lille delikatesseforretning. Her selger vi ikke bare franske spesialvarer, men en helhetlig opplevelse, sier Serge.
Andre steder er det mer naturlig å servere lokalprodusert øl til maten. Mye av ølet som egner seg til kortreist mat er rik på smak og kraftigere enn snaue 5%. Klostergården, Inderøya gårdsbryggeri og Ølve på Egge er alle eksempler på entusiaster som lager utmerket følge til god mat.
Venstre mener at vi må ta skrittet over i en mer moderne alkoholpolitikk, og la sider, vin, og øl følge maten der hvor maten kjøpes, og la de gyldne dråper selges der de lages. Dette er ikke en avvikling av Vinmonopolet, men et naturlig supplement og god landbruks- og næringspolitikk.
Etter valget skal jeg kjøre til Ulvik og kjøpe sider fra Hardanger, og fortsette over den nye Hardangerbroa og spise moreller hele veien til Jæren.