Gjennom hele sin historie har Venstre jobbet for demokratiske og sosiale reformer, som stemmerett, barns rettigheter, skolegang for alle, parlamentarismen, arbeidsledighetstrygd og folketrygd – iblant med Arbeiderpartiet på laget. Derfor skiller vi oss også fra den grenen som Fugelli beskriver som "blå" — altså kaldt og liberalistisk – med økonomisk frihet som sitt eneste mål. Sosial-liberalismen har alltid vært bygget på det gjensidige påvirkningsforholdet mellom personlig frihet og felleskapets samhold.
Men det er ikke faktafeil og den enøyde retorikken til Fugelli som gjorde meg opprørt. Det var den fullstendige mangel på den kanskje viktigste dimensjonen i debatten om dagens frihetskamp: generasjonsperspektivet. Hvem sin frihet jobber den sittende regjeringen for? Jo, friheten til dem som sitter med stemmeseddelen, dagens velgere. Ap fører en politikk på bekostning av de unge og av dem som ennå ikke er født. Vår tids frihetskamp står om friheten og livskvaliteten til våre barn og barnebarn. Evner ikke Fugelli å se dette frihetsperspektivet, eller synes han ikke det er viktig nok?
Den langt største politiske, sosiale og økonomiske utfordringen i dette århundret er klimaendringene. Arbeiderpartiet er tilhenger av den rekordhøye norske petroleumsaktiviteten. Partiet vil hente opp alle norske forekomster av olje og gass. Ingen grenser antydes. Når selve fremtiden til vår planet er i fare, haster det med dype reformer, ikke minst når man har ansvaret for så høye utslipp som det Norge har. Likevel er det "stø kurs" som gjelder.
Det samme gjelder den økonomiske politikken til de rødgrønne. Stoltenberg har gjort norsk økonomi enda mer oljeavhengig. Ved å svekke konkurransekraften til det øvrige næringslivet og blåse opp offentlige utgifter er vi som nasjon enda mer økonomisk sårbare. Smellen kommer en gang i fremtiden. De som sitter ved makten i dag, generasjonen 40-60, sender regningen videre til neste generasjon. Kortsiktig politikk kalles det, ikke frihetskamp.
Venstresiden har mistet mesteparten av det som kan kalles for radikal politikk. Ap er blitt så konservative at stillstand har blitt målet. Alt skal være som det er, slik at ingen i dagens rike og kravstore samfunn blir sure. Vi trenger et skifte, og vi trenger mer radikal politikk. Vi trenger en grønn skattereform som gjør det billigere og enklere å være miljøvennlig. Vi trenger å prioritere et kunnskapssamfunn med et løft for forskning, undervisningskapasitet og lærerutdanning. Vi trenger å målrette fattigdomssatsingen mot barn heller enn å innføre symbolskatter som straffer de rike. Og vi trenger å stå opp for menneskerettigheter som personvern og retten til å søke asyl, selv når disse rettighetene er under press. Frihetskampen må handle om dem som er for svake til å kjempe selv. Denne kampen har Ap under Stoltenberg gitt opp til fordel for å sitte ved makten og fordele penger til dem som har nok fra før.
Rebekka Borsch, stortingskandidat Buskerud Venstre