De fire Vestlandsfylkene samarbeider om å markedsføre Fjord-Norge, og er ett av de få landsdelsselskapene som har lykkes. Oppland har prøvd seg før, både sammen med Hedmark og alene. Olympiautvikling Trollpark hadde et kort liv på midten av nittitallet. Det ble også gjort et nytt forsøk sammen med hedmarkingene, men de valgte denne gangen å satse alene på Villmarksriket, mens Oppland nå ønsker å kopiere Fjord-Norge og satser på Fjell-Norge som markedsføringsorgan.
Fjord-Norge
Da Fjord-Norge ble etablert, var reiselivsnæringens bedrifter aktive deltagere i prosessen. De ønsket å samordne allerede knappe ressurser og fryktet med rette at det skulle etableres enda et administrativt nivå på veg til markedet. Derfor ble det fra næringens side stilt krav om at all markedsaktivitet i de fire fylkene skulle opphøre og alle fylkesmidler overføres direkte til det nye landsdelsselskapet. Fjord-Norge skulle etableres som et selvstendig aksjeselskap med et profesjonelt styre med vekt på markedskunnskap og det skulle rekrutteres medarbeidere med bred erfaring innenfor markedsføringsfaget, mer enn reiselivsfaglig bakgrunn. Selskapets etablering ble en suksess, selv om en vel kan si at det var som å slå inn allerede vidåpne dører. De norske fjordene var allerede en verdenskjent merkevare.
Oppland fylke
Reiselivsseksjonen i Oppland fylkeskommune har sett behovet for et bredere samarbeid for å nå ut i utenlandske markeder, og et samarbeid utover fylkesgrensene er helt nødvendig. Dette er også den sittende regjeringens uttalte politikk. Østlandsfylkene har til nå diskutert et samarbeid under navnet Fjell-Norge og det er liten tvil om hvor inspirasjonen er hentet. Problemet er bare at man må vite å kopiere de riktige tingene.
Fjell Norway
Jeg mener man har bommet både på valg av navn, og dermed også på hvilke produkt man prioriterer å formidle, og dessuten prioritert feil sesonger og marked. Norge har ikke så mange spektakulære fjell å skilte med i europeisk målestokk, kanskje med unntak av dem som stuper rett ned i en fjord, – og de er det jo ikke så mange av på Østlandet. Når man dernest oversetter Fjell-Norge til Fjell Norway og Fjell Norwegen, tror jeg man overvurderer interessen blant utenlandske turister for det norske språk. The fjords er et engelsk ord, the fjells er komisk, – en type engelsk man mest hører blant norske rally-sjåfører.
Reiselivstilbudet innover i fjellet består dessuten stort sett av mindre fjellstuer og selvbetjente turisthytter. Her er det langt mellom kasseapparatene. Muligheten for å få lønnsom avkastning på en storstilt markedsførings-innsats her er derfor ikke bare begrenset, men nærmest ikke-eksisterende.
Vinterlandet
Norge er kjent for fjorder og midnattssol, men også for vinter og snø. Akkurat som Finnmark og Fjord-Norge har sin høysesong om sommeren, har Østlandet høysesong om vinteren. Hvis vi skal lære noe av Fjord-Norge, så måtte det være å få inn hovedproduktet i navnet og konsentrere markedsføringen rundt dette, – Winter Land og Vinterlandet ble mye brukt rett før og under de Olympiske lekene på Lillehammer. Hvorfor ble ikke det utviklet videre? De viktigste skidestina-sjonene ligger på Østlandet og om vinteren har vi verdens beste langrennstilbud. Vi bør satse på noe vi er skikkelig gode på.
Høysesongen først
Fjell-Norge i regi av Oppland fylkeskommune har så langt satset på å markedsføre sommer og høst. Det hadde vært som om Fjord-Norge skulle konsentrert sitt markedsarbeid i starten rundt temaet vinter. En absurd tanke for de aller fleste. Skal vi ha noen mulighet til å øke tilstrømningen av turister fra utlandet, må vi friste dem med de produktene der Norge er blant de beste i verden. Jeg personlig tror vi har gode muligheter, og særlig i nye utenlandske markeder, dersom vi lykkes med å kommersialisere turski-opplevelser. Ikke mange land i verden vil kunne kopiere oss der. Jeg mener at alpin-tilbudet er viktig å ha med, men det er ikke dette som er unikt for Norge. Alpinbakker blir som svømmehaller for hotellene. De må være der, men det er ikke først og fremst derfor vi kommer. Vi bør fokusere på bredden i tilbudet og valgfriheten for flere aldersgrupper til å kunne feriere sammen, – både barnefamilier og besteforeldre.
Norsk markedsføring av reiselivsprodukter har i altfor stor grad dreid seg om geografiske områder. Samarbeid som bygger på felles geografiske yttergrenser heller enn felles målgrupper. Det er på tide næringen nå stimuleres til å bli litt mer markedsorientert. En utenlandsk turist som vil reise til Norge for å gå på ski noen dager, er ikke opptatt av hvilken fylkeskommune dette foregår i. Det viktigste er "Hvor er de beste naturopplevelsene?", "Hvordan kommer jeg meg dit innenfor rimelig tid?", "Hvilke tilbud finnes det der utover overnatting og bespisning?" og ikke minst "Hvor får jeg kjøpt det?". Selv om Fjord-Norge avgrenses geografisk av fylkesgrensene, bør vårt nye samarbeidsorgan ikke nødvendigvis gjøre det. Felles behov for markedsføring bør være avgjørende.
Destinasjonsselskap
Samarbeid om felles markedsføring har vist seg å være en vanskelig øvelse i vår region, men det var det også på Vestlandet. En positiv bieffekt av etableringen av Fjord-Norge, var at det snart ble behov for å slå sammen kommunale reiselivslag til mer slagkraftige destinasjonsselskap (som f.eks Hardangerfjord, Sunnmøre m.fl). Det vil helt sikkert tvinge seg frem også her på Østlandet, og det bør selvsagt ønskes velkommen.
Vestlandet samlet seg om fjordene. Østlandet bør samle seg om vinterproduktene. Noe annet vil være som å selge midnattssol i vinterhalvåret.
Roger Granum
Lillehammer
