Stadig mer av våre liv leves digitalt. Vi publiserer på Facebook og Twitter, vi sender SMSer og e-poster, bestiller ferier og varer på nett og søker etter gamle venner på Google. Etter smarttelefonens inntog utgjør de digitale sporene vi etterlater oss en nesten fullstendig oversikt over våre liv. Hvor vi befinner oss, hva vi driver med og hvem vi kommuniserer med. Til sammen utgjør disse datamengdene en stor fristelse for mange, ikke minst for våre offentlige myndigheter.
Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen har gang på gang svekket personvernet — ikke minst gjennom innføringen av Datalagringsdirektivet, som også Høyre stemte for. Argumentasjonen er at den som ikke har noe å skjule har heller ikke noe å frykte. Men er nå dette helt sant?
Den pensjonerte briten Peter Harbour ønsket å engasjere seg i en lokal miljøvernsak knyttet til forurensing av en innsjø. Hans engasjement i denne saken medførte at han har havnet på en liste over «hjemlige ekstremister». Når du først havner på en slik liste er det mye mer sannsynlig at du kan bli aktivt overvåket. Ikke noe å frykte?
Varsleren Edward Snowden har avslørt et amerikansk overvåkningsregime som har til hensikt å hindre terroranslag mot USA. En uheldig kombinasjon av søkeord og digitale handlinger foretatt av deg og andre i din husstand kan medføre at du havner i registre som forhindrer deg fra å få turistvisum til USA for alltid, uten noensinne å få vite grunnen. Ikke noe å frykte?
Michele Catalona fra New York søkte etter trykkokere på nettet. Tilfeldigvis søkte ektemannen hennes etter ryggsekker, mens hennes sønn var opptatt å finne ut mer om Boston Maraton-bomberen. Denne kombinasjonen av søk utløste en såkalt profileringsalarm, og hun fikk besøk av seks politimenn på døren som ønsket å vite hvor hun jobbet, hvor mannen hennes kom fra og om de hadde noen bomber. Ikke noe å frykte?
Politiet i Bergen innkalte for et par år siden alle menn med mobiltelefon som hadde vært koblet opp mot en bestemt basestasjon i et bestemt tidsrom til avhør i forbindelse med en voldtektssak. Avhøret var frivillig, men politiet innrømte at det å nekte å møte til avhør kunne medføre at man ble sett litt ekstra på. Neppe så mye å frykte — men heller ikke veldig behagelig. Særlig ikke dersom politiet venner seg til å bruke slike metoder regelmessig.
Summen av alle disse eksemplene viser hva økt statlig datalagring kan føre til. Nesten all overvåkning kan begrunnes med at de kan brukes til et godt formål. Å beskytte oss mot terrorangrep eller å oppklare forbrytelser. Derfor er det så viktig å gi oss digitale rettigheter som slår fast at de dataene vi etterlater oss er vår eiendom, og at utlevering av disse kun må skje til politiet ved mistanke og etter domstols avgjørelse. Venstre mener at personvernet er så viktig og så utsatt for press i den gode hensikts tjeneste at de må grunnlovsfestes.
Jan Edvard Næss Jerstad, Kristiansand Venstre
Kristin Øygarden, stortingskandidat, Agder Venstre