Vi trenger en moderne, fleksibel og trygg arbeidsmiljølov
De siste dagene har Dagsrevyen satt søkelys på LOs spesielle makt i arbeidslivsspørsmål slik den er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Konkret handler det om at de lokale tillitsvalgte, de ansatte, hovedverneombud og arbeidsgiver ved Ila landsfengsel ønsker en prøveordning med doble skift. Det vil etter alle berørte parters syn føre til en større fleksibilitet, et bedre arbeidsmiljø med mindre sykefravær og større trivsel.
Det burde være en selvfølge at når alle involverte parter mener at dette er fornuftig å teste ut, så får man lov. Men LO Stat sier nei og da er faktisk loven utformet slik at LO Stat har vetorett.
Det vil Venstre endre. Det er åpenbart fornuftig, men det er bare Venstre som mener det. Like før sommeren behandlet Stortinget et forslag fra Venstre om et moderne, trygt og fleksibelt arbeidsliv ? forslag om endringer i arbeidsmiljøloven. Konkret foreslo Venstre 10 ulike forslag til forbedring av arbeidsmiljøloven, bl.a. å fjerne fagorganisasjoners vetorett i spørsmål knyttet til . Ingen andre partier var for.
For meg er det åpenbart at framtidens arbeidsliv vil kreve nye, annerledes og mer fleksible løsninger. Jeg mener at utfordringene ikke er å bevare alt slik som det er i dag, men å skape et mer moderne arbeidsliv, hvor det er plass til flest mulig. Det vil også gi et mer inkluderende arbeidsliv enn dagens, som på flere områder kan virke ekskluderende.
Norge trenger et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet var fornuftig for sin tid, men dagens regelverk henger fortsatt igjen i den forestilling at de fleste enten arbeider i offentlig sektor ? hvor fleksibiliteten er stor ? eller i et privat næringsliv som er til forveksling likt slik det var for 35 år siden. Slik er det ikke lenger. Derfor er gjeldende lovverks forståelse av for eksempel hva som er normalarbeidsdag og normal arbeidstid sterkt foreldet. Ikke minst gjør en stadig økende utbredelse av tekniske hjelpemidler som smarttelefoner, nettbrett og bærbare PCer at skillet mellom «arbeid» og «fritid» viskes ut. Mange arbeider langt ut over det dagens regelverk definerer som alminnelig arbeidstid og/eller kvelds- og helgearbeid, uten at arbeidssituasjonen oppleves som «brutal». Motytelsen er ofte romslige avspaseringsordninger, hvor arbeidsplassen (i den grad man har en definert arbeidsplass) forlates i kjernetiden eller «byttes» inn mot kortere arbeidstid andre dager, noe som oppleves som et viktig gode for mange småbarnsforeldre som har utfordringer med å få tidskabalen til å gå opp. Dette er etablert praksis på mange arbeidsplasser, men i realiteten er de fleste som gjør dette lovbrytere etter dagens arbeidsmiljølov.
Jeg og Venstre mener at det er behov for en total gjennomgang av arbeidsmiljøloven ? for å tilpasse den til et moderne, trygt og fleksibelt arbeidsliv. Min målsetting er et arbeidsliv og en arbeidsmiljølov som i størst mulig grad likebehandler alle arbeidstakere uavhengig av om man er organisert eller ikke, om arbeidsplassen er omfattet av tariffavtale, om man er ansatt i offentlig eller privat sektor eller er selvstendig næringsdrivende. Og hvor lokale initiativ og løsninger der alle parter er enige selvfølgelig skal tillates. Det burde være en selvfølge, men det er bare Venstre som er klare på hva vi vil endre. De andre partiene er i beste fall uklare i frykt for å få LO på nakken. Det er både umoderne, trist og feigt.
Hanne Nora Nilssen
Alstahaug Venstre