Bruk Mongstad-pengene i Telemark

Venstres Torgeir Fossli vil heller bruke månelandingsmidlene til å utvikle miljøteknologi for eksport. Og det kan godt skje i Telemark, mener han.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


Industrien er viktig for oss i Telemark, og vi vil ha verdens reneste industri, sier Venstres stortingskandidat i Telemark, Torgeir Fossli

De fleste forbinder kanskje musikeren først og fremst med kulturlivet i fylket, men Fossli er opptatt av å sikre kommende generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning av ressursene.

Nye industrimuligheter for Telemark

Torgeir Fossli

Torgeir Fossli

Han ser for seg et skifte i industrien, hvor det å sørge for miljø- og klimavennlig produksjon ikke bare handler om å ta samfunnsansvar, men også om å bygge nye industrier.

I tillegg til de produktene som industrien produserer, ønsker vi å utvikle miljøteknologi rundt produksjonsprosessene slik at også teknologien kan bli en eksportartikkel i seg selv, sier Fossli.

Heller Norcem enn Mongstad
Som eksempel nevner han telemarksbedriften Norcem. Sementfabrikken i Porsgrunn er blant Norges største punktutslipp av CO2 på fastlandet. Fabrikken har tatt grep for å redusere utslipp gjennom forbrenning, og i vår ble klart at de også får statsstøtte til et forskningsprosjekt for karbonfangst.

Vi ønsker ikke å realisere månelanding på Mongstad. Vi vil kjempe for at de midlene heller brukes til å rense punktutslipp på fastlands-Norge og få en fullskala rensing av Norcem, sier Fossli.

Regjeringa har feilet
Fossli mener det bør satses enda mer på denne typen prosjekter. Han framhever at regjeringa i løpet av sine snart åtte år ved makt ikke har kommet nærmere et demonstrasjonsanlegg for CO2-rensing på Mongstad. Venstre har ikke lenger tro på at renseanlegget blir bygget, og Fossli tar derfor til orde for å få på plass gode prosjekter som faktisk kan bli realisert.

Vi ser at vi ikke greier oss uten sement, og det hjelper ikke å sende sementindustrien til utlandet, da blir utslippene større. I stedet må vi legge til rette og få på plass gode prosjekter rundt karbonfangst og CO2-rensing, og slik sikre at norsk industri ligger helt fremst i verden på å ta i bruk klimateknologi, sier Fossli.

Forskning og gründere viser vei
Å flytte midler fra mageplasket på Mongstad til levedyktige prosjekter som forskningen ved Norcem er et viktig skritt for å få utviklet nye og bedre miljøteknologier. Fossli påpeker at det samtidig må satses på forskning og gründervirksomhet.

Skal vi utvikle ny miljøteknologi, må vi også øke forskningsmidler til forskningsinstitusjoner som Tel-Tek samt sikre kapitaltilgang for gründere. Det er det som skal bringe oss videre, og det handler om ressurser, sier Fossli.

Han har tidligere kritisert regjeringen for manglende gründertiltak. Nå håper han på en plass på Stortinget for å jobbe for dette.

Sju tiltak
Venstre har derfor programfestet å:

• Øke basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter

• Opprette et nytt forskningsfond

• Stimulere næringslivets forsknings- og utviklingsinnsats ved å styrke SkatteFUNN-ordningen

• Gi bedrifter større adgang til direkte fradragsføring for FoU

• Innføre en ordning med forhåndskvalifisering av investorer, såkalte forretningsengler

• Innføre et eget skattefradrag for bedrifter, KapitalFUNN, som driver aktiv knoppskyting etter modell av SkatteFUNN-ordningen

• Erstatte dagens statlige tilbud på risikolån med statlig forsterkede, private risikokapitalfond

Grønne valg skal lønne seg
I tillegg vil Venstre at det skal lønne seg å ta grønne valg.

Skatteregimet skal være innrettet slik at det skal være lønnsomt å drive så miljøvennlig som mulig. Det skal lønne seg å ta grønne valg, slik at bedriftene ønsker å omstille der man har mulighet til å ha en renere produksjonsprosess, avslutter Fossli.

Norcem

Foto: Nora Sørensen

Venstre i sentrum
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**