Fedrekvoten og det moderne arbeidslivet
Finanskapitalismen skapte skillet mellom hjemmet og arbeidslivet, men sådde samtidig kimen til det likestilte arbeidslivet vi er i ferd med å se 200 år seinere. I debatten om fedrekvoten ser næringslivet det som Høyre ikke ser, nemlig at politiske virkemidler er nødvendig for å virkeliggjøre de mulighetene som ligger i det moderne.
Arbeidslivet flytter ut fra hjemmet
«Jeg lever ikke til noen nytte! Du — som mann — finner oppmuntring i håpet om å bli din egen herre som hele den vide verden står åpen for. Jeg har ikke noe slikt håp — fremtiden forekommer meg totalt håpløs. Jeg er uten noen mulighet til å leve et meningsfylt liv», skrev den unge og talentfulle Camilla Wergeland, seinere Collett, til sin unge og talentfulle bror Henrik. En illustrerende klage fra en av de mange borgerskapets kvinner som følte de var forvist til å forspille sine talent på å behage sine ektemenn og føde hans barn.
Selv om flere i samtida forsøkte å framstille 1800-tallets kvinnerolle som naturgitt, stod kvinnene ved foten av det moderne samfunnet i virkeligheten ganske annerledes stilt enn de hadde gjort tidligere. Til tross for de patriarkalske strukturene ved det førindustrielle samfunnet, hvor kvinner for eksempel ikke hadde anledning til å forvalte egen eiendom, spilte kvinner en viktig og aktiv rolle i arbeidslivet og i husholdets økonomi. Antropologen Jorun Solheim har argumentert for at dette endret seg ved framveksten av finanskapitalismen på slutten av 1700-tallet. Da ble kapitalen løsrevet fra arbeidet, og fordi kvinnen ikke kunne ha noe med kapitalen å gjøre, ble hun værende i hjemmet, mens arbeidslivet flyttet ut.
Tilbake stod en kvinne ribbet for andre muligheter enn å føde barn og konversere mannens forretningsvenner. Slik sett burde det ikke være overraskende at kampen for likestilling fikk kraft og næring akkurat i denne tida, og at kvinner som Camilla Collett dannet fortropp.
Politikk og kapital
Det interessante i denne sammenheng er at ikke bare skapte det moderne samfunnet behovet for endring gjennom strukturelle forandringer i arbeidslivet. Samtidig var framveksten av kapitalismen ledsaget av liberale ideer som tok til orde for at kapitalismen selv var tjent med ny utdeling av kortene.
«Det er ingen slaver igjen bortsett fra fruen i hvert eneste hus» skrev John Stuart Mill, sosialliberalismens far, i boka «The Subjection of Women» (1869), som han skrev i samarbeid med sin kone Harriet. Mill mente at ikke bare var undertrykkinga av kvinner i strid med de liberale prinsippene som det moderne samfunnet var tuftet på, samfunnet var heller ikke tjent med at kvinners talent ble holdt nede og ikke brukt i samfunnets interesse: «[I] kvinnenes tilfelle har man bestandig praktisert drivhuskultur på enkelte av deres naturlige anlegg til glede og nytte for herrene», skrev han. Nå trodde menn «i all sin makelighet at treet av seg selv vokser på den måten de selv har fått det til å vokse, og at det ville dø hvis ikke den ene halvparten stod i et dampbad og den andre i sneen».
Derfor tok Mill til orde for politiske og strukturelle endringer som ville gi kvinner lik adgang til deltakelse, og dermed større rekrutteringsgrunnlag i næringslivet og fri konkurranse. Det siste var ikke minst viktig fordi Mill mente at menn ble pervertert gjennom en oppvekst hvor de ble lært til å tro at de var bedre enn andre av natur.
Bærekraftige løsninger for arbeids- og familielivet
På denne måten blir det synlig hvor tett forbundet kampen for likestilling er med framveksten av det moderne samfunnet, og i hvor stor grad det er i samfunnets egen interesse å ta politiske virkemidler i bruk for å virkeliggjøre muligheter som egentlig ble lagt allerede for 200 år siden.
Næringslivet har selv begynt å få øynene opp for betydningen av politiske virkemidler i arbeidet for like konkurransevilkår. Ett eksempel er rådgivningsselskapet Sweco, som over flere år har jobbet aktivt med likestilling. Mens andelen kvinnelige ansatte i næringslivet generelt har gått ned de siste ti åra, har den i samme periode doblet seg i Sweco. Ett av tiltakene selskapet har foretatt seg for å øke andelen kvinnelige ansatte, er å oppfordre sine mannlige ansatte til å ta ut lang foreldrepermisjon. Slik bidrar de til å skape en holdning om at det er legitimt å kombinere arbeid og familie, og at vilkårene er like, både for mannlige og kvinnelige ansatte. Ifølge NHO fører slike tiltak til at Sweco og andre selskaps konkurransekraft styrkes, fordi de får et bredere rekrutteringsgrunnlag.
Av samme årsak støtter NHO fedrekvoten. LO, venstresida, KrF og Venstre gjør det samme. Men Høyre har snudd. Erna Solberg, som tidligere var en varm forkjemper for fedrekvoten, hevdet overfor flere norske aviser forleden at vi har hatt fedrekvote så lenge nå at den har ført til «holdningsendring og en sosial endring». Hun mener derfor ikke vi kan sammenlikne oss med Danmark, hvor fedre sluttet å ta ut permisjon da den øremerkede fedrekvoten ble fjernet.
Påstanden er svakt begrunnet. Det er riktig at fedrekvoten har ført til endring. Men endringa har gått gradvis, og det er først etter de siste utvidelsene at menn i stor grad er hjemme med barn over lengre tid. Fortsatt er det mor som i stor grad tar ut den siste tredelen, som kan deles fritt. I tillegg ser vi stadig eksempler på at vi står overfor seige strukturer som trenger tid og motstand dersom de skal bekjempes. I følge Aftenposten betaler enkelte bedrifter bonuser til far slik at det skal være enklere for mor å være hjemme med barna. Og mange mannlige eiere av småbedrifter tar ikke ut fødselspermisjon i det hele tatt. For ikke å snakke om innvandrermiljøene. Det samlede bildet gir liten grunn til å anta at den positive utviklinga vil fortsette dersom fedrekvoten fjernes.
Fedrekvoten er ikke uproblematisk. En del selvstendig næringsdrivende faller utenfor, liksom de faller utenfor mange andre velferdsgoder. Ikke desto mindre slutter næringslivet opp om fedrekvoten. NHO argumenterer for at delt omsorg i hjemmet gir reelle muligheter for begge kjønn i arbeidslivet, noe som igjen styrker norsk konkurranseevne. Slik sett har fedrekvoten en dobbel funksjon: Den sikrer kvinner like muligheter i arbeidslivet, men den bidrar også til å skape legitimitet rundt at også far kan være hjemme med barn uten å framstå som lite opptatt av karrieren.
Derfor mener Venstre at norsk arbeidsliv og norske familier er tjent med at vi bruker politiske virkemidler for å skape bærekraftige måter og holdninger rundt hvordan vi forener familieliv med arbeidsliv på. Det handler om å virkeliggjøre et potensiale som har ligget i samfunnsutviklinga helt siden finanskapitalismen radikalt endret betingelsene for arbeidslivet. Det ville være fryktelig synd om Høyre skulle reversere det hele når vi er så nær målet.
Publisert i Minerva (nettutgaven) 13. august 2013.