Rødgrønn frykt
Av Irene Dahl, førstekandidat for Venstre i Troms
I sommer har de rødgrønne partiene startet en føljetong om hvem/hva/hvor som vil få det verre dersom Ap, Sp og SV ikke får beholde regjeringsmakten. Så ble det også Nord-Norges tur. Tidligere har vi lest at de gravide, de homofile, de som har bruk for offentlige tjenester, ja til og med internasjonalt fredsarbeid vil bli skadelidende med et regjeringsskifte. Er makten først mistet, blir det ifølge Helga Pedersen (Ap) vanskelig å få det hele inn på tannkremtuben igjen. Med Torgeir Knag Fylkesnes sine uttalelser til Harstad Tidende 26. juli har dommedagsprofetiene nådd vår egen landsdel. Overskriften var at landsdelen vil bli robbet med en borgerlig regjering. Fylkesnes påstår at velferdspolitikken, skattepolitikken og ikke minst miljø- og ressurspolitikken vil føre til en omfattende utarming av Nord-Norge. Slike overdrevne påstander kan bidra til politikerforakt.
Det er i grunnen litt ironisk (og skremmende!) at dette kommer fra en talsmann for en regjering hvis politikk har bidratt til økt fattigdom blant barn, at lengeværende asylbarn blir tvangssendt ut av landet, at flere personer med nedsatt funksjonsevne har falt ut av arbeidslivet og at utslippene av klimagasser øker. Når de rødgrønne også bidrar til at Nord-Norgelinjen (Tege) sannsynligvis slutter å gå med gods fra Bodø til Alta i oktober, og kutter 100 millioner kroner i de viktigste næringsfondene (RDA/DA), er det nok av gode grunner til å avløse denne regjeringen.
En valgkampstrategi som går ut på å trekke opp et skremselsbilde av motparten, er ikke noe nytt. Før valget i 1965 prøvde Ap-regjeringen å innbille folk at Folketrygden ikke ville bli innført dersom de mistet makta. Det var Halfdan Hegtun (V) som var saksordfører da Folketrygden ble innført av den borgerlige Borten-regjeringen i 1967. Denne hangen til å advare mot de andre partienes politikk er en uvane også på borgerlig side. Før valget i 2005 forsøkte Bondevik 2-regjeringen å advare velgerne mot hvordan det ville gå hvis SV entret regjeringskontorene.
Men Norge har ikke blitt utmeldt av NATO, og med SV i regjering har vi påtatt oss en rekke fredsbevarende oppdrag. La oss håpe og forvente at resten av valgkampen vil ha et høyere saklighetsnivå.
Det er grunn til å tro at en borgerlig regjering vil ha omtrent like mye penger å rutte med som de rødgrønne, (tusen milliarder kroner). Dette gir et betydelig handlingsrom! Venstre vil bruke dette til å fortsette vår utrettelige jobb for en varmere velferd for de som trenger det mest.
Vi vil:
– Omfordele barnetrygden og differensiere egenbetaling for barnehage og sfo.
– Opprette et lavterskel psykologtilbud i kommunehelsetjenesten.
– Sikre at ruspasienter får behandlingstilbud innen 24 timer etter avrusing.
– Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.
Vi satser på næringslivet og går inn for å videreføre Nord-Norgelinjen og RDA-ordningen. Vi går inn for å bygge MH2 på UiT fordi vi trenger mer helsepersonell til hele landsdelen. Vi er kompromissløse på oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja; denne regionen skal vernes.
Og: Like viktig er det at vi vil arbeide for overføring av makt og myndighet fra staten til kommunene. Alt dette og mer til — i ei spenstig blågrønn regjering!