Kulturløftet har vært en tverrpolitisk satsing, der Høyre, Venstre og KrF har vært med på å øke kulturbudsjettet, men har ønsket en større styrking av grunnmuren i kulturlivet; – frivilligheten, bibliotekene, kulturskolene, fremfor bare store offentlige institusjoner.
Frihetsreform
– Etter åtte år med rødgrønt styre er det på høy tid med en storstilt frihetsreform for kunst og kultur i Norge. Kulturpolitikken under denne regjeringen har handlet om stadig mer penger til stadig færre beslutningstakere og et økt politisk press på disse utøverne, sier kulturbyråd for Venstre i Oslo, Hallstein Bjercke.
– Når Regjeringen nå skal legge frem Kulturløftet III, har de en mulighet til å rette opp noe av det de ikke har greid så langt. Dessverre inneholder Kulturløftet III flere ord enn konkrete satsinger, sier Trine Skei Grande
Venstres kulturløft:
1) Staten må sørge for at kunstnerisk frihet ivaretas ved offentlige bevilgninger. Verken statsråders eller saksbehandleres smak skal avgjøre hvilket kulturtilbud som finnes. Det må bli slutt på praksisen med at staten krever styreplass i bytte mot bevilgninger.
2) Kulturen skal sikres gode, offentlige tilskuddsordninger. Det er fint at regjeringen har satset penger på kultur de siste årene. Men for å sikre reell kunstnerisk frihet er det viktig med mangfold også i finansieringskilder. Derfor bør vi sørge for gaveforsterkningsordninger, og å stimulere til flere private bidrag.
3) Bevilgningene skal sikre nyskaping og mangfold, og ikke gå til administrasjon ved de store institusjonene. 85,6 % av støtten på scenekunstfeltet i Kulturløftet er gått til de faste institusjonene. Men det frie feltet glemmes og gjemmes vekk, selv om det er her store deler av innovasjonen skjer.
Mer til bibliotekene
– Regjeringen leverer pene ord, men lite handling. Venstre vil ha en milliard til skole- og folkebibliotekene, sier Per Magnus Finnanger Sandsmark, stortingskandidat og kulturpolitiker for Venstre.
– Bibliotekene trenger en “folkebibliotekmilliard” til nye lokaler, en ordning som gjør ebøker tilgjengelige for alle og et kompetanseløft. Bibliotekene er svært viktige institusjoner i kunnskapssamfunnet.
-Bibliotekene er viktige for å finne frem til riktig kunnskap i en tid der det er stadig flere kilder til kunnskap. Da må bibliotekene fornyes og være tilgjengelige for alle. Bibliotekene er den kulturinstitusjonen flest oppsøker og flest ulike mennesker uavhengig av bakgrunn bruker. Derfor trengs det et forplitktende løft, ikke bare fagre ord.
4) Alle skal ha muligheter for gode kulturopplevelser. Det er uholdbart at regjeringens dobling av kulturbudsjettet kun har ført til en marginal økning i publikum. Enger-utvalgets kulturutredning peker på at grunnfjellet i norsk kulturliv, som bibliotek og kulturskole, har vært nedprioritert gjennom Regjeringens Kulturløft I og II. Disse institusjonene har en særlig rolle i å gi barn og unge kulturopplevelser av høy kvalitet.
5) En folkebibliotekmilliard bør lanseres. Det må gjennomføres en opptrappingsplan for skole- og folkebibliotekene. Staten må finansiere et nytt og moderne nasjonalt biblioteksystem. En nasjonal e-bokordning må etableres, og e-bøker må likestilles med papirbøker i innkjøpsordningen.
Maktspredning og kvalitetsøkning
– Regjeringen har gjennomført en museumsreform. Denne bør evalueres. Det bør også sørges for at vi får på plass en gaveforsterkningsordning for museene, slik det har vært for forskning. På den måten kan private stimuleres til å støtte museenes virksomhet og vi vil få flere finansiører og mer penger til museumssektoren, sier Trine Skei Grande.
6) Knutepunktordningen må revideres. Ordningen har fått kritikk fra en rekke av dem som faller utenfor ordningene om at den er konkurransevridende, og kriteriene for hvem som velges ut til knutepunktfestival eller -institusjon er ukjent for alle andre enn kulturdepartementet selv.
7) All idrett, kultur og museer bør få fritak for merverdiavgift.
8) Utøvende kunstnere må sikres pensjonsordninger og sosiale rettigheter. Kultur er ikke det samme som næringsliv, men kultur er allikevel en næring for mange. Politikk som er bra for småbedrifter og gründere, er derfor også bra for kunstere.
9) Et filmløft må gjennomføres. Vi trenger en satsing på film, med fornyet støtte til filmfestivaler og cinemateker landet over. Den digitale revolusjonen innen film og TV har ført til store endringer i filmbransjen, og spesielt de ikke-kommersielle aktørene trenger å få etablert nye finansieringsordninger.
Kulturskolene
– Kulturskolene får heller ikke denne gangen det løftet de trenger for å bli en arena for talentutvikling og mestringsglede. Det er viktigere med differensierte priser enn makspris som SV har programfestet, slik at alle som vil være kreative kan gå i kulturskolen. Talent henger ikke sammen med inntekt. Det er også viktig at vi legger til rette for private kulturskoletilbud, slik at nye tilbud kan skapes for flere barn, sier Venstres Per Magnus Finnanger Sandsmark.
10) Den offentlige kulturskolen må styrkes, og det må stimuleres til etableringen av flere private kulturskoletilbud. Det er spesielt viktig å nå barn og unge, ikke bare som publikum, men også som utøvere. Kulturskolen er en uvurderlig arena for mestringsfølelse, et sted å skape interesse for og glede av kunst og kultur, et rom for lokal talentutvikling og et viktig tiltak for å fremme ytringskultur.
Styrke og fornye kulturlivet
– Vårt mål er en fri, sterk og selvstendig kultursektor. Derfor vil vi gjennomføre en fremtidsrettet, liberal kulturpolitikk til det beste for norsk kunst og kultur. Vi mener disse ti kravene er et minstekrav til hva et nytt kulturløft bør inneholde. Vi ønsker forandring, ikke for forandringens skyld, men for å bevare, styrke og fornye kulturlivet, sier Trine Skei Grande.