Stortingspolitikerne går for tiden mann av huse for å selge inn alt et velgerhjerte måtte begjære. I et velferdssamfunn, hvor mange stort sett har det bra, trengs god politisk markedsføring for å bli sett og hørt. Stortingskandidatene veksler mellom en lett blanding av tøffe stunt, stort engasjement og veltalenhet, som serveres oss i de trendy mediene. Saker som har med gode pensjonsordninger, etablerte velferdsgoder, vei-finansiering, billig mat og alkohol og nedkorting av somatiske helsekøer selger alltid godt. Dette er slagere og vi lar oss hisse oss opp over hvor urettferdig samfunnet er som ikke straks gir oss nytt asfaltdekke, eller sikrer oss «den fete pensjonen» som skal gi oss vinterbolig i Spania.
Bevares vel, gode samferdselsløsninger, verdig alderdom og et godt helsetilbud for alle er viktige saker. Imidlertid er det en stor taus gruppe mennesker som det ikke finnes skreddersydd og freidig retorikk for. Dette er gruppen av mennesker både unge og gamle, kvinner og menn med ulike psykiske lidelser. Det er ikke like morsomt å snakke om depresjon, angst, selvskading, suicidalfare, psykoser og tvangsinnleggelser, men dette er faktisk den viktigste helsedebatten. Når vi vet at halvparten av all psykisk lidelse starter før 14-års alder og at psykiske lidelser belaster samfunnet 50 % prosent mer enn kreft og hjerte kar sykdom og står alene for 40 prosent av sykefravær og uføretrygdkostnadene, så burde vi kanskje våkne opp? Man regner at de totale kostnadene ligger rundt 70 mrd. og at bare depresjon står for halvparten. Hver deprimert taper ca. 20 arbeidsår, så da trenger man ikke være økonom for å se at personer med psykiske lidelser må tas på alvor. Tidlig og god behandling for de «usynlige pasientene» er en god investering både økonomisk og for et varmere samfunn.
Derfor vil bl.a Venstre lage en opptrappingsplan for psykisk helse, med særskilt fokus på barn og unge. Vi ønsker også å opprette et lavterskel psykologtilbud med statlig tilskudd i kommunehelsetjenesten, hvor det skal være mulig å få behand¬ling uten henvisning. Videre vil vi gjøre forsøk med å overføre distriktspsykiatriske sentre (DPS) til kommunalt nivå i større kommuner. Deretter trengs flere brukerstyrte plasser tilknyttet DPS, slik at inn-leggelser kan skje tidlig, før det blir behov for tvangsbruk. Norge må styrke forskningsinnsatsen innen psykisk helse, for at pasientene skal få den behandlingen som har god forskningsmessig dokumentasjon. Alt for mange utsettes i dag for prøv- og feil metoden, som kan gi varig mèn og i verste fall øke selvmordsfaren. Det må satses på informasjon om psykisk sykdom til befolkningen, slik at det blir lettere for psykisk syke og deres pårørende å søke hjelp. Privatpraktiserende psykologer med driftsavtaler bør kunne overføres fra helseforetakene til kommunehelsetjenesten og slik kunne bidra nærmere pasienten. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene må bedres, alt for mange psykisk syke havner i et vakuum mellom de to og opplever å bli kastet frem og tilbake på en uverdig måte. Psykisk syke trenger forutsigbarhet.
Psykisk helse har alt for lenge vært et forsømt kapittel i helsedebatten. Det finnes ingen «hokus pokus-løsninger», men mer faktabaserte debatter vil danne et grunnlag for en langsiktig opptrapping av psykisk helsevern.
Nina E. Johnsen