Min lillebror og jeg har to vidt forskjellige utgangspunkt for å lykkes her i verden. Jeg klarte meg godt på skolen og kunne egentlig plukke lærdom av de særeste undervisningsmetoder uten at det betydde stort. Lillebror derimot har lese- og skrivevansker og passet ikke inn i A4 skolen SV ønsker. SV har stor tro på at man må gi like muligheter til alle hvis man skal få likt resultat. Der tar de grundig feil. Alle mennesker er forskjellig og trenger tilpasset undervisning til deres behov.
Midt på barneskolen måtte noe gjøres. Han hadde ikke lært et ord norsk og kunne ikke lese og skrive. På et tidspunkt mistenkte vi at det var verre enn først antatt. Vi trudde han var analfabet.
Etter et langt familiemøte ble det besluttet at han skulle tas ut av den offentlige skolen og inn i den private, nærmere bestemt Steinerskolen. Man kan si mangt om ideologien og utførelsen på denne skolen, men de gjør det som er viktigst av alt for elever som har vansker med å lære. De gir personlig oppfølging. I løpet av noen år kunne ikke gutten bare skrive og lese som allmennheten, han kunne også fransk og tysk, noe som er bedre enn meg. Muligheten til tilpasset læring har altså tatt en person med lese- og skrivevansker så langt at han har lært mer enn meg og ikke minst fått selvtilliten til å godkjenne at noen tusen mennesker får lese om dette.
Espen var privilegert. Han hadde en hjemmeværende mamma som kunne kjøre han til og fra Steinerskolen på Eidsvoll Verk hver eneste dag. Er det en ting vi alle er enige om er det at ikke bare privilegerte skal ha muligheten til den undervisningen de trenger. Derfor må vi sørge for at alle får samme muligheter i den offentlige skolen.
Jeg for min del har hatt gode lærere gjennom hele oppveksten og mange av dem. Nå som jeg har muligheten vil jeg allikevel trekke frem noen få. Lise Nyeggen Hjemberg og John-Egil Brennsæter fra Hurdalsskolen. Per Balch-Barth og resten av medie-teamet ved Nannestad VGS. Det som skiller disse fra den «vanlige læreren» er deres grunnleggende kompetanse og glød for faget de underviser i. De evner å engasjere og ikke minst formidle. Dette ligger naturlig for, men dessverre ikke for alle. Der kommer 5-årig mastergrad inn og kan gi alle lærere disse egenskapene. Sammen med høyere opptakskrav vil dette gjenreise læreryrket som et statusyrke.
Det som skiller en 4-årig lærerutdanning og en 5-årig mastergrad er nettopp de tingene jeg fremhever hos «drømmelærerne» mine. De lærer å vurdere undervisningsmetoder kritisk og de lærer flere muligheter til å formidle et budskap. Kompetansehevningen i seg selv sørger for at man finner stolthet i yrket og lønnen blir nærmere det den burde være — vesentlig høyere enn i dag.
Læreryrket blir gjenopplivet som et statusyrke og vil sørge for at enda flere får muligheten til å ha et kobbel av drømmelærere. Til sist, men ikke minst. Læreren får muligheten til å være den drømmelæreren de ønsker å være.
Vi er alle forskjellige og må behandles deretter. Ja til mere frihet i skolen, Ja til Venstre i regjering.
Morten Skåningsrud
Hurdal Venstre