Norge har lenge satset mindre på fremmedspråk enn land vi liker å sammenligne oss med. I hoveddelen av EU-landene er det obligatorisk for elevene på ungdomstrinnet å lære to fremmedspråk. I Norge er det valgfritt. Flere EU-land har nesten dobbelt så mye obligatorisk undervisning i to fremmedspråk som Norge. I mange av våre naboland er målsettingen er at alle skal kunne bruke minst to fremmedspråk i tillegg til sitt eget morsmål. Da kan vi ikke akseptere at Norges ambisjoner på vegne av våre elever skal være lavere.
Å lære mer språk åpner dører i hele verden både når det gjelder studier og arbeid. Det gir også grunnlag for mer mangfold og toleranse mellom elevene, og er en nøkkel til å bli kjent med ulike kulturer. Det har de forstått på Kjelsås skole, som i flere år har tilbudt elevene opplæring i fem ulike språk på 6. og 7. trinn. Da vi besøkte skolen i slutten av mai fikk vi høre om elever som er motiverte for å lære språk og som opplever faglige utfordringer de kan strekke seg etter. I likhet med mange andre skoler er deres fremste utfordring å finne kompetente lærere. Siden faget ikke er obligatorisk er det få grunnskolelærere som har kompetanse i fremmedspråk.
For elevene er det viktig å starte tidlig. Ungdomsskolen er et dårlig tidspunkt å starte med et helt nytt språk. Der en ti-åring på barneskolen vil slippe seg løs og leke med språket, vil en fjortenåring på ungdomsskolen ofte ha utviklet hemninger og for mye sjenanse til å lykkes med en ny språkopplæring. Denne første introduksjonen er for de fleste av oss avgjørende for interessen for språket senere.
Noen er bekymret for at mer språkopplæring vil gjøre skolen mer teoretisk. Men alle fag kan gjøres mer eller mindre teoretiske eller praktiske, og opplæringen i fremmedspråk har uansett behov for fornyelse. Vi mener debatten heller burde dreie seg om hva slags kunnskaper og ferdigheter man trenger i dagens samfunn, og hvordan vi skal gå fram for å utvikle disse best mulig hos alle elever. Dersom vi kan bli enige om at språkferdigheter og kulturkunnskap er viktig i dag og i framtida, bør vi heller bruke tida på å utvikle metoder og opplæringsformer i fremmedspråk som favner alle elever.
Den rødgrønne regjeringen reverserte et forslag om 2. fremmedspråk fra femte klasse da de kom til makten i 2005. Vi mener flere elever må få de samme erfaringene som elevene på Kjelsås og de mange andre skolene som har gjennomført vellykkede forsøk med 2. fremmedspråk allerede på barnetrinnet. Første trinn er en opprustning av kompetansen blant lærerne. Det må man ta fatt på tidlig i neste stortingsperiode — og gjerne starte i Oslo. Satsning på språkfag må være ett av flere konkrete tiltak fra en blågrønn regjering for å bringe norsk skole opp på et høyere nivå.
Guri Melby, Stortingskandidat Oslo Venstre (3. kandidat)
Erik Borge Skei, Stortingskandidat Oslo Venstre (6. kandidat)
Innlegget stod på trykk i Aftenpostens Osloby-bilag 9. august 2013.