Les kommentaren fra Frode Bjerkestrand, «Personvernssøvnen» her.
De var våkne. De visste hva de gjorde. Hele 107 ganger var representanter fra de to partiene på talerstolen og argumenterte for direktivet.
Datalagringsdirektivet (DLD) pålegger at all telekommunikasjon loggføres. E-poster, telefonsamtaler, SMSer, nettsider. Staten skal kjapt få svar på hvor du var, hvem du kontaktet og når du gjorde det. Direktivet er en massiv bevisinnsamling av alle landets borgere. Grunnleggende rettsprinsipper snus på hodet. Staten antar nå at du er en mulig kriminell og behandler deg som mistenkt uten å ha grunn til mistanke.
Tilhengerne forstår dette, men synes ikke loggføring av all privat kommunikasjon er et alvorlig inngrep i personvernet.
Venstre sover ikke i timen. Allerede før Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU gikk Venstres landsstyre tydelig mot direktivet. Personvernengasjementet er ellers labert på Stortinget; DLD-debatten var det hederlige unntaket. Igjen er ikke problemet at de sover. Mens tyske parlamentarikere er i harnisk over avsløringene om den amerikanske overvåkningen, finner norske partier ingen grunn til å kritisere USA. Samtlige partier, utenom Venstre, vedtok i vår den nye åndsverksloven, som gir private mulighet til å innhente opplysninger om IP-adresser og er et angrep på retten til anonymitet på Internett.
Avsløringene om den massive Internett-overvåkingen i USA viser ikke hva som skjer når politikere sover, men hva som skjer når frykten tar over for fornuften. Gjørv-kommisjonens rapport var tydelig: Det var ikke mangel på overvåkning eller ressurser som hindret politiet i å stoppe gjerningsmannen 22. juli.
Det fremstilles stadig som om digital overvåkning er en mulighet vi selvfølgelig skal benytte oss av, at det ikke finnes noen vei utenom. Men det er ikke mangel på muligheter som har hindret oss i å bli en politistat tidligere. I de 199 årene som har gått siden Grunnloven ble vedtatt, har det vært fullstendig mulig med telefonavlytting og -loggføring. Postverket kunne loggført alle brevforsendelser med avsender og mottaker, sågar åpnet og lest brevene. Vi kunne loggført alle togreiser. Med akkurat samme argumentasjonen: Det er nyttige verktøy. Alle kan jo være kriminelle.
Men vi lot være. Ikke av praktiske årsaker, men med prinsippielle begrunnelser. Vi sa nei til et slikt samfunn og vi stod opp for intensjonene i Grunnloven. De glemte vi kjapt da Internett kom.
Til neste år markerer vi 200-årsjubileet for Grunnloven. Da bør vi ikke bare se tilbake og hylle demokratiet og landet vårt, men også ha en grundig diskusjon om hvordan rettsstaten kan bli ivaretatt også i fremtiden. Digitale rettigheter må snarest inn i Grunnloven. Bevegelsesfrihet og ytringsfrihet hører også hjemme på Internett.
Problemet er ikke overvåkningstilhengerne ikke forstår, at de ikke bryr seg eller at de ikke følger med. Tvert i mot. Tilgi dem ikke, for de vet akkurat hva de gjør.
Mathias Fischer
3. kandidat til Stortinget for Hordaland Venstre