Vann er en avgjørende fornybar ressurs, og en av de viktigste delene av nasjonalarven vi skal overlevere i god stand til generasjonene etter oss. Godt vannmiljø er grunnlag for verdiskapning og arbeidsplasser innen blant annet vannkraft, fiskeoppdrett, landbruk og næringsmiddelproduksjon. Norges vassdragsnatur med fjorder og fosser er viktig for turistnæring og friluftsliv. Vi har ansvar for verdifulle arter som villaks og elvemusling.
Vann har mange brukere. Dermed oppstår konflikter, som mellom vannkraft og turisme, fiskeoppdrett og miljø. Ofte er konfliktene preget av synsing og skyttergraver. Da er reell kunnskap om miljø og påvirkninger den eneste veien ut. Satsing på ny miljøteknologi innen blant annet vannkraft og fiskeoppdrett er løsningen for å sikre at miljø og verdiskapning kan gå hånd i hånd.
Nytt europeisk regelverk
Trass i at vann er en av Norges viktigste naturressurser, svikter de rødgrønne vannmiljøet. For noen år siden fikk vi nytt europeisk regelverk til å sikre helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av vannmiljøet.
Da regjeringen Stoltenberg la saken om den nye vannforvaltningen fram for Stortinget i 2008, sa den «Regjeringen anser at vanndirektivet vil ha betydelige nyttevirkninger i form av mer kostnadseffektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak for beskyttelse og bærekraftig bruk av
vannressursene. Direktivets krav til en mer kunnskapsbasert forvaltning vil sikre bedre muligheter for å sette inn nødvendige og riktige miljøforbedrende tiltak på en målrettet måte».
Miljøminister Erik Solheim gikk høyt ut og lovte at «Norge skal være best i klassen». En budsjettøkning på 150- 200 millioner skullee komme, en liten sum med tanke på at det dreier seg om ivaretakelse av en av våre viktigste ressurser som gir grunnlag for verdiskapning og arbeidsplasser, turisme og naturopplevelse i fremtiden.
Senere har regjeringen på ingen måte fulgt opp med de ressursene som var lovet, i dag er nivået på bare om lag entredel av lovnaden.
Regjeringen har ikke fulgt opp
Dette til tross for at en enstemmig energi- og miljøkomité under stortingsbehandlingen uttalte at «det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere betydelige midler i å bedre statusen til norske vassdrag. For å skaffe kunnskap og beslutningsgrunnlag på en målrettet og presis måte er det viktig å få på plass en betydelig bedre overvåking av økologi og biologisk mangfold i vann. Komiteen mener at det ressursbehovet som er anslått i proposisjonen, bør følges opp som et minimum». Regjeringen har altså ikke fulgt opp verken egne lovnader eller Stortingsflertallet i denne saken.
Etterslepet er betydelig.
Konsekvensene er at Norge som skulle bli «best i klassen», nå har fått en omfattende mangellapp med 15 konkrete forbedringspunkter fra Brussel. Og i tillegg har ESA varslet sak mot Norge fordi vi ikke har klart å balansere vannkraft og miljø på en troverdig måte. Dette er resultatet av den rødgrønne regjeringens unnfallenhet, men verre enn klager og rettssaker fra Brussel, er det faktum at vi har lang vei igjen før vi ivaretar en av våre viktigste ressurser på en forsvarlig måte. «Utenforlandet» skulle gå foran i miljøspørsmål, ikke sant?
Redusere konfliktene
For Venstre og en blågrønn regjering vil miljøarbeidet ha fokus på bærekraftig bruk og ivaretakelse av de viktige naturressursene, slik at de kan være grunnlag for verdiskapning, arbeidsplasser og naturopplevelse. Økt satsing på kunnskap og miljøteknologi vil redusere konfliktene mellom miljø og ressursbruk, og gi Norge en bedre posisjon som foregangsland på bærekraftig produksjon og eksportør av miljøvennlige løsninger.