I fire dager har publikum fra inn- og utland kunnet nyte ulike retter fra en rekke boder i Vågen, alt fra norsk tradisjonsmat til den mer eksotiske sorten. Det har vært økologisk mat, og det har vært ulike former for nisjemat produsert i nærområdet, det har vært små porsjoner og det har vært store porsjoner.
Selv om de politiske partiene ikke stilte med boder på årets Gladmat er matpolitikk et høyaktuelt tema i den kommende valgkampen. Venstre ønsker å stimulere til norsk matkultur og lokal produksjon av mat og drikke. Dette er viktig for både framtidens landbruk, reiselivsnæringen og ikke minst for levende bygdesamfunn i hele landet. Det er også viktig at matproduksjonen er trygg, miljøvennlig og langsiktig.
Mange foretrekker økologiske matvarer når de er ute og handler, og det er mange ulike grunner til at folk foretrekker økologisk mat. Noen er mest opptatt av smaken, andre er opptatt av å redusere mengden tilsetningsstoffer og sprøytemidler i kostholdet, mens andre igjen velger økologisk på grunn av dyrevelferden. Uansett hvilken grunn man har til å velge økologisk så er økologisk mat et viktig alternativ for naturmangfold, lokal mattrygghet, dyrevern, varig fruktbarhet i jorden, nok og rent vann. Venstre ønsker et større fokus på, og mer produksjon av, økologisk mat og har som mål at 17 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk.
Men det er ikke nok med produksjonsmål for å øke produksjonen av økologisk mat. Det er først og fremst tiltak for å øke etterspørselen etter økologisk mat vi trenger. Det er min og din handlekurv som til syvende og sist avgjør om det blir mer økologisk mat eller ikke.
Omsetningen av økologisk mat økte med 56 prosent da Kiwi reduserte prisen tilsvarende momsen på økologiske produkter. Dette viser at jo likere pris det er mellom økologiske og konvensjonelle varer, jo flere velger det økologiske produktet. Venstre har programfestet at vi ønsker å gi momsfritak for økologisk mat.
Det offentlige er storinnkjøper av mat i Norge og har et spesielt ansvar for å fremme økologisk mat gjennom sin forbrukermakt. Venstre mener derfor at kommuner, fylkeskommuner og stat skal sette krav om at en andel av varene skal være økologiske ved matinnkjøp. Dette vil øke etterspørselen i markedet og samtidig øke produksjonen.
En satsing på økologisk mat er også med på å gjøre konvensjonelt landbruk mer miljøvennlig og dyrevennlig. Venstre ønsker merkeordninger som sier hvordan dyrene har hatt det og hvilke gifter som er brukt under produksjonen, slik at vi kan velge de varene som er best for dyrene og best for oss når vi står i butikken.
Tidligere i sommer feiret vi verdens miljødag, og temaet var matsvinn. Og mens Gladmat ble arrangert i Vågen, serverte «Matgilde mot hungersnød» mat på Nytorget som ellers ville blitt kastet av ulike butikker i byen. Formålet med dette var å bevisstgjøre folk på at mat også er spiselig selv om «best før»-datoen er passert.
At så mye som 1/3 av verdens mat kastes, er ikke bare et etisk problem i en verden hvor 900 millioner mennesker ikke har mat nok til å spise seg mette — det utgjør også en miljøtrussel.
Hvert år kaster forbrukere og produsenter i rike land nesten like mye mat som land sør for Sahara klarer å produsere. Matavfallet fører til unødvendig bruk av kjemikalier som kunstgjødsel og plantevernmidler, det fører til mer brensel brukt til transport og mer råtnende mat som produserer metan — en drivhusgass som er 23 ganger mer skadelig enn CO2. Den enorme mengden mat som havner på søppelfyllinger gir et betydelig bidrag til den globale oppvarmingen. Matproduksjon krever i tillegg store mengder ressurser som vann, landarealer og ikke fornybare energikilder som for eksempel olje. Enorme mengder ressurser blir brukt hver dag på å lage mat som aldri blir spist.
Venstre er opptatt av at vi hegner om miljøet både lokalt og nasjonalt. Vi vil arbeide for sterkere vern av matjord, vi jobber for at organisk avfall gjenvinnes eller komposteres i alle norske kommuner, at det blir billigere å handle miljøvennlig mat, at unødvendig plastemballasje rundt mat reduseres og at skatte- og avgiftssystemet legges om slik at det blir enklere og rimeligere for folk å ta grønne valg i hverdagen.
Målet med maten som produseres er din og min handlekurv og tallerken. Derfor er det også opp til oss som forbrukere å stille krav til de matvarene vi ønsker. Det er opp til oss å stille krav om miljøvennlig og dyrevennlig mat. Og det er opp til hver enkelt av oss å redusere matsvinnet slik at den maten vi kjøper inn til slutt havner på tallerkenen.