Disse sårbare havområdene er viktige for verdens matproduksjon. Hver dag eksporterer norske fiskerier 35 millioner måltider. Det er et viktig bidrag til verdens matproduksjon, og er på kort og lang sikt et langt viktigere bidrag til verdens fattige mennesker enn norsk olje.
Vi har lenge visst at det er et enormt potensial for økt bærekraftig verdiskaping i Nord-Norge, særlig innen fiskeri, havbruk, nye marine næringer, reiseliv, fornybar energi og mineraler. Men den fornybare framtiden i Nord-Norge har et enda større potensial enn tidligere antatt viser flere rapporter som er utarbeidet for regjeringen i forbindelse med kunnskapsinnhentingen for Lofoten, Vesterålen og Senja.
Rapportene viser at potensialet for samlet omsetning for de marine næringene kan bli i størrelsesorden 100 mrd kr i 2030 og 310 mrd kr i 2050 hvis man tar de riktige grepene allerede nå. Den betydelig større veksten i aktiviteten medfører en vekst i sysselsettingen til om lag 23 000 ansatte i 2030 og om lag 52 000 ansatte i 2050. For 2030 innebærer dette en økning på 9 500 ansatte sammenlignet med dagens nivå.
Når vi vet at produksjon og transport av olje og gass til havs alltid innebærer en risiko for utslipp av olje, og vi vet at et stort oljeutslipp kan ha dramatiske konsekvenser for naturressursene, hvorfor er det da så uendelig vanskelig å skjønne at oljeboring i dette området er en skikkelig dårlig ide?
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har uttalt sin støtte til konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Og hun var selvfølgelig ikke tilstede ved lanseringen av Havforskningsinstituttets rapport som omhandler alternativ næringsutvikling av Nord-Norge, og den er heller ikke omtalt på departementets nettsider. Vi har nå en fiskeriminister som har fått en gavepakke av en rapport i fanget som omhandler hennes ansvarsområde, men hun skygger banen og later som om rapporten ikke finnes. Det er trist.
For det er behov for ny politikk. Flere av løftene som må til for å få på plass en skikkelig vekst gjelder for utvikling av det marine området nasjonalt, mens noen er mer spesifikke for Nord-Norge. For å kunne ta ut potensialet som ligger i de marine næringene i Nord-Norge trenger vi et løft ut over en jamn årlig økning i bevilgninger og innsats på dagens nivå. En fremtidig kraftig vekst i marine næringer forutsetter for eksempel en betydelig innsats innen forskning og utvikling for å få fram nye løsninger, noe som igjen forutsetter at det satses store midler på finansiering av FoU.
Det vil også være et betydelig kapitalbehov forbundet med å kommersialisere nye løsninger. Tilgang til tilstrekkelig risikovillig kapital vil være avgjørende for å få til en ønsket utvikling. Tilrettelegging for økt vekst og verdiskaping i form av godt tilpassede offentlige reguleringer vil likeledes være et helt sentralt virkemiddel. Venstre mener det må være viktig at marine næringer blir prioritert høyt i alle forvaltningsnivåer når det gjelder bruk av kystsonen, og det gjelder spesielt de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Hva er oljetilhengernes svar på dette? Statoil-sjef Helge Lund lovet så sent som i år 2 000 årlige arbeidsplasser i Lofoten og Vesterålen, samt 2 000 årlige arbeidsplasser på Helgeland. Dette viser seg nå å ikke stemme. Kunnskapsinnhentingen til regjeringen viser at de faktiske gevinstene vil være langt mindre. Oljen som ligger i Lofoten tilsvarer nemlig ikke mer enn ett års oljeproduksjon på norsk sokkel. Et realistisk anslag viser at oljevirksomhet vil føre med seg 400 årlige arbeidsplasser til Troms og Nordland. Anslagene dermed har gått ned fra 4 000 arbeidsplasser til 400. Fiskeriene og reiselivet i Lofoten, Vesterålen og Senja alene står i dag for over 6 000 arbeidsplasser. I lys av dette fremstår argumentet om oljeboring som en bærebjelke for næringslivet i området som svært dårlig fundert.
Å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er uforenlig med godt naturvern og en helhetlig forvaltning av havområdene. Det har Venstres forstått. Derfor har Venstre levert inn forslag på Stortinget om å gi disse havområdene varig vern mot petroleumsaktivitet. Alt annet er vanvidd.