Norge befinner seg på toppen av de fleste målinger verden har å tilby. Alle målinger som sammenlikner oss med andre land viser at vi har det skremmende godt. Vi scorer godt både på utdanningsnivå, lønn, velferdsordninger og ikke minst levealder. Til tross for dette velger mange av oss å bruke mye energi på klage, meg inklusiv. Mange av oss er ikke enige i hvilken retning Norge peker til tross for alle disse gode målingene. Sutrekopper vil noen kalle oss. I mange tilfeller vil jeg strekke meg til å være enig med at jeg som andre kan være noen skikkelige sutrekopper. Samtidig vil jeg bruke dette innlegget til å forklare hvorfor jeg velger å ta til orde for en retningsendring i norsk politikk — til tross for at vi har det så godt.
Transport
Transportsektoren i Norge er nesten daglig under skarp kritikk. Noen forlanger at det skal bli billigere å bruke, samtidig som standarden på veinettet skal bli god. Ingen bomringer, ingen avgifter, billigere bensin, flere tog, raskere tog, bedre tog, flere busser, billigere busser — you name it. Jeg skal ikke skyve under en stol at jeg ville hatt samtlige av disse ønskene hvis mine meninger om resten av verden hadde stoppet opp i det jeg la fra meg min egen lommebok.
Vi har en voldsom økning i trafikk i Norge. Dette gjelder både med bil, tog, fly og buss. Dessverre er det de to miljøsynderne bil og fly som merker den største oppgangen. Jeg som er oppvokst på landet skjønner at bil er noe man må ha. Jeg skjønner at man strengt talt er avhengig av dette fremkomstmiddelet for ikke å bli isolert fra resten av verden. Samtidig har jeg tenkt mange ganger at det hadde vært veldig allright om tog fra Eidsvoll hadde vært et fullgodt alternativ for køen inn mot Oslo om morgenen. Sånn det er i dag, så er det ikke det.
Med tett bebyggelse inntil hoved fartsårene til de store byene våre, kan det nå se ut som om kapasiteten er nådd. Vi må ta økningen i trafikken på andre måter. Jernbanen er den åpenbare løsningen. Dette gjelder både for godstrafikk og vanlig trafikk. Spesielt i Oslo og Akershus er befolkningsveksten formidabel. Av den grunn må vi handle raskt, gjerne allerede til høsten med å sørge for et stort venstre i en blågrønn regjering som våger å tenke nytt.
Bedre tog, flere tog, billigere tog og raskere tog vil dermed ikke bli så utopisk som det er på nåværende tidspunkt. For vi er vel alle enige om at med både en tids- og pengebesparelse, så vil tog etter hvert reise seg som et bedre alternativ enn å stampe i køen forbi Berger og inn til byen?
Helse
Helsenorge slik vi kjenner det står i fritt fall. Jeg har skrevet et innlegg på Hurdal Venstre sine nettsider om nettopp dette emnet, der jeg mener du og jeg må stå i helsekøer fordi ideologier og prinsipper står sterkere enn folks helse for nåværende regjering.
I Norge betaler vi høye skatter. Som ivrig Venstremann mener jeg ikke at skattenivået er for høyt, men tilbudet vi får ut av de er for lavt. Med nærmere 1/3 av lønningen øremerket staten så mener jeg at vi fortjener noe mer enn årelange sykehuskøer. Staten er som vi vet ansvarlig for at vi får den helsehjelpen vi trenger — uansett om det er utviklingshemninger eller beinbrudd det gjelder. Staten er ansvarlig og må dermed begynne å ta det ansvaret. Her er det jeg mener den rødgrønne regjeringen ikke bare misforstår men skyter på feil skive.
Når vi ikke klarer å få bukt med helsekøer, når vi feilbehandler mennesker grunnet underbemanning og ekstreme overtidsordninger så må man gjøre noe drastisk. Både med budsjetter og med måten man løser ting på. Jeg mener at en norsk borger, som betaler 1/3 av sin lønn i skatter fortjener den hjelpen man trenger, når man trenger den. Sett derfor korte og presise behandlingsfrister. Klarer ikke det offentlige å behandle deg innen den tiden, da skal de sponse behandling i privat sektor. Ja, dette blir dyrere for den norske stat. Ja, det er noen som kommer til å tjene penger på dette. Ja, du vil gå syk kortere, lide kortere og eventuelt komme tilbake i arbeid raskere. Dette er grunnleggende positivt for deg som pasient. Du får både den behandlingen du skal, samtidig som offentlige sykehus vil avlastes og dermed frigjøre leger, sykepleier og kirurger til å ta enda bedre vare på deg. Til tross for hva Støre måtte mene så har vi glimrende helsepersonell i dette landet, men det gjelder å ikke bruke de opp.
Miljø
«Global oppvarming» er kanskje det mest misforståtte uttrykket jeg vet om. Problemet ligger nok i navnet. Jeg skal derfor bruke noen få linjer på å forklare dette fenomenet. Den fysiske oppvarmingen skjer over lengre tid. Snitt-temperaturen øker sakte men sikkert for hvert eneste år. Det betyr ikke på langt nær at alle dager er litt varmere enn i fjor. Etter hvert som årene går setter verden nye kulde- og varmerekorder. Det er nettopp dette den globale oppvarmingen handler om — mer ekstremvær. Kraftigere regn, oftere regn, høyere temperaturer om sommeren, lavere om vinteren, ekstreme mengder snø osv. De eldre generasjoner vil si at sånn har det verdt siden dem var små. Ja, det vil være naturlige variasjoner i været, men ytterpunktene blir mer og mer ekstreme.
I tillegg vil økningen i snitt-temperaturen føre til at havisen på polene smelter, havstrømmer endrer kurs og fører til et helt annet klimabilde enn det vi ser i dag. Dyrearter som bor i disse områdene vil dø ut og vannstanden vil øke. Nasjoner står i fare for å forsvinne under havflaten hvis vi ikke handler.
FrP mener disse endringene ikke er menneskeskapte. De følger altså den ene forskningsrapporten som passet deres partiprofil best. Det vil tross alt være motstridende å fjerne alle avgifter på bil og godstrafikk hvis man innrømmet at det ikke var til det beste for samfunnet. Jeg og Venstre velger å følge de ca. 4000 rapportene som sier noe annet. Egentlig så er det veldig enkelt og jeg er overbevist om at dere har hørt om det allerede på barneskolen, nemlig drivhuseffekten. Vi slipper ut enorme mengder co2 som blir lagret som en hinne rundt jordkloden. Desto tettere og tykkere denne hinnen blir, desto bedre lagrer den på varmen og den globale oppvarmingen er et faktum.
Hva kan lille Norge gjøre med dette?
Det er ikke sånn at Norge kan redde verden på egenhånd. Det vil være naivt å tro. Ikke har jeg spesielt stor tro på at det er det miljøvernerne mener heller. Det vi kan gjøre er å gå foran, sette et eksempel og være en nasjon til etterfølgelse. På lik linje med det vi har gjort med kvinners rettigheter, arbeidsrettigheter og velferdssystemet — vi har gjort det før og kan gjøre det igjen.
Slik det er i dag er det få mennesker som må gjøre mye for å nå frem. Vi må snu om på dette og få så mange mennesker som mulig til å bidra litt. Både vi som privatpersoner og staten må ta ansvar. Vi, i form av en holdningsendring. Staten i form av tilrettelegging. Staten må sørge for at kollektivtrafikken blir et likeverdig tilbud til egen bilkjøring. Det må bli lønnsomt å kjøre kollektivt, både tidsmessig og økonomisk. Vi må gjøre det lønnsomt å kjøre miljøvennlige biler og vi må mangedoble forskningen på miljøvennlige løsninger på forskjellige områder i samfunnet. Du må få en økonomisk kompensasjon for å gjøre energieffektive tiltak i egen bolig i form av en skattelette. Vi må øke næringsforskningen på land, slik at vi kan redusere produksjonen av olje og gjøre oss langt mindre avhengig av den. Det finnes uendelig mange gode ting vi kan gjøre, nå må staten se sitt ansvar å gjøre det lønnsomt for deg og meg.
Europa
Norge er et rikt land med egen olje, fisk og natur som vi ønsker å beskytte så langt det lar seg gjøre. En kjent svensk dame sa for en tid tilbake at Norge er «den siste europeiske kommuniststat» og på mange måter vil jeg si meg enig i denne uttalelsen. Vi står for en proteksjonisme som snart er i ferd med å gjøre livet surt for oss alle mann. Det nytter ikke å forsvare seg til et VM-gull. Senterpartiet er den største trusselen vi har mot oss selv i disse dager. Med utmelding av Schengen, EØS og et klart nei til EU er partiet i ferd med å forsvare seg ut av stortinget og landet inn i en krise. Alt for å beskytte en næring som beviselig ikke kan klare seg selv.
Det er viktig å presisere at påfølgende kritikk ikke er rettet mot bøndene selv, men mot Senterpartiet som har bygget og indoktrinert et system de ikke er villige til å følge opp og langt fra vil endre på.
Systemet med subsidiering krever at staten følger opp. Bøndene burde ha like vilkår for å drive med sin næring som andre har med sin. De lager maten vår og sørger for at vi har noen av verdens beste råvarer i våre butikkhyller. For hvert år som går blir skillet mellom den normale lønnsveksten og bondens lønnsvekst ytterligere adskilt og vilkårene for å dyrke mat blir dårligere og dårligere.
I stedet for å endre på dette systemet, gi bøndene større frihet og la de få lov til å gjøre den jobben de gjør til en respektabel lønn, så velger Senterpartiet proteksjonisme som virkemiddel. Man kunne satset i utlandet, med storstilt eksport av verdens beste råvarer, men i stedet nekter de nasjoner i nød å eksportere produktene sine til Norge. Det er så defensivt at til og med Drillo hadde blitt imponert.
Resultatet er en marginal nedgang i salget av utenlandske varer og en tilsvarende marginal oppgang i salg av norske varer. For å være redelig, jeg har egentlig ikke merket store prisforskjellen i butikken, har du? — mest sannsynlig ikke. Hva har vi da oppnådd? — Vi har hisset på oss naboene våre. EU varslet for en kort tid tilbake at de vil innføre sanksjoner mot Norge. Hva det blir, det vet de ikke ennå, men at de blir strenge og kommer til å ramme hardt, det er sikkert. Dette blir møtt av hånlig latter av Senterpartiets landbruksminister, som åpenbart ikke forstår konsekvensene av hva de har gjort. Jeg for min del, blir fryktelig skeptisk og frykter umiddelbart sanksjonene EU vil komme med.
Mine tanker går først og fremst til lakseindustrien som har over 66% av eksporten sin til EU. En tilsvarende tollsats på 401% ville satt denne industrien i en slik posisjon at det ikke ville være mulig å fortsette.
Dette er kun ett eksempel på hvordan vi behandler våre naboer.
Det er på tide at ikke bare regjeringen og Senterpartiet innser at vi er en del av noe større enn bare vårt eget land, men også befolkningen. Vi er veldig glad i det norske, men som verdensborgere har vi også et solidarisk ansvar for verden rundt oss. Norge kommer ikke til å forbli et flott land, hvis hele Europa må flytte hit.
EU sliter økonomisk og mange flykter til Norge på leit etter arbeid. «Vi er europas trygdekontor» sa Sandra Borch tidligere i sommer. Da stiller jeg følgende spørsmål tilbake: Hvordan skal vi, gjennom å nekte landene de flykter fra å handle med oss sørge for at de får bedre vilkår der de bor? Vi kan sikkert lage et tiggerforbud, sette opp tollmurer og late som vi er alene i verden, men det vil ikke endre det faktum at det finnes mennesker i nød rett utenfor stuevinduet vårt.
Nei, jeg vil mye heller være del av et land som gir fri import av varer fra utviklingsland for å være med å bidra til at disse landene kan bygge seg opp økonomisk fra bunnen av. Trygd er ikke bærekraftig, solid økonomi og arbeidsplasser i hjemlandene deres er.
Hva ville du sagt hvis Norge var i krise og nabolandene nektet å ta imot varene våre for å beskytte en håndfull europeiske bønder?
Kultur
Norsk kultur blir en naturlig overgang fra landbrukspolitikken. For nettopp bøndene har vært med å bygge landet. Løsningen for den norske bonden ligger også i å slippe norsk kultur til i butikkhyllene. Jeg har vært fryktelig mye ut og reist. Jeg har en solid pondus som vitne på at jeg er glad i mat og villig til å prøve ut det meste. Jeg har smakt mat fra alle verdensdeler og kommet til den konklusjonen at et skikkelig norsk måltid er det beste måltidet verden har å by på. Det samme gjelder drikke. La produsentene slippe til i lokalbutikken med lokale råvarer, la mikrobryggeriet selge drikke sitt på lokalbutikken og ikke minst, la bøndene få lov å levere varer de kan være stolte av hos lokal kjøpmann slik vi ser i alle andre deler av verden.
Oppsummering
Som jeg innledet dette innlegget med står det bra til i Norge. Alt er ikke svart/hvitt. Jeg har også et ønske om at Norge også skal gjøre det bedre i fremtiden, ikke bare tro at vi kan dure på som vi gjør i dag. Oljen tar slutt etter hvert og det er på tide å begynne planleggingen mot en ny æra. For at vi ikke skal oppleve en reduksjon i livskvalitet så må vi begynne tidlig. Vi må holde oss på godsiden til landene rundt oss. Selv om det virker utopisk akkurat nå, så kan vi ende i samme situasjon som Hellas og Spania med tiden. Da gjelder det å forske på nye bærekraftige løsninger som gjør at vi kan leve et fredelig liv i det nydelige nord, også i fremtiden.
Morten Skåningsrud
Kommunestyrerepresentant
Hurdal Venstre