Stortinget behandlet nylig regjeringens klimatilpasningsmelding, en stortingsmelding som viser at den rødgrønne regjeringen ikke tar utfordringene vi vet vil følge av klimaendringene på alvor. Vi opplever stadig mer ekstremvær, flom og skred, både i Norge og andre steder i verden. Overdreven utnyttelse av naturressurser, utrydning av arter og jordas biologiske mangfold i et stadig høyere tempo og spredning av giftstoffer, fremmede arter og kjemikalier vil ha dramatiske konsekvenser. Spesielt om vi ikke er forberedt.
Global oppvarming er den største trusselen menneskeheten står ovenfor. Det er økonomisk og teknologisk mulig å redusere klimautslippene raskt, men det krever politisk vilje, handlekraft og nytenkning. Venstre legger FNs anbefalinger om at rike land må kutte 25 — 40 prosent av sine klimagassutslipp innen 2020, til grunn i klimapolitikken. Norge må derfor ha som mål å redusere CO2-utslippene med 40 prosent sammenlignet med 1999, innen 2020. Venstre vil innføre en klimalov for å sikre at klimamålene våre blir nådd.
Selv om målet alltid skal være å redusere klimagassutslippene, og dermed redusere og reversere virkningene av klimaendringene, må vi likevel også tilpasse oss disse, all den tid både forskning og erfaring tilsier at vi vil oppleve klimaendringer.
I Norge har vi spesielt gode forutsetninger for å tilpasse oss endringene, dersom viljen er tilstede. Klimaendringene er først og fremst preget av usikkerhet. Vi vet lite om hvordan de vil slå ut på sikt, annet enn at utslagene kan bli enorme. Derfor mener Venstre vi må forberede oss på det uventede. Beredskapen for ulike hendelser som flom og skred må styrkes kraftig, og vi må tørre å forestille oss de mest ekstreme mulighetene, for eksempel kollaps i marine økosystem eller ekstreme uår som berører vår evne til å produsere og tilby mat.
Som et land som har blitt rike på olje og gass har Norge har et solidarisk ansvar for de globale klimaendringer. Klimaendringene rammer ikke rettferdig. Det er de som har minst utslipp som rammes hardest. Dette underbygger også hvor viktig det er at Norge bremser oljeutvinningen og tar utslippskutt hjemme.
Norge er et robust land som relativt sett vil rammes mindre av klimaendringene enn de fleste andre land, men dette gjør ikke den lokale klimatilpasningen mindre nødvendig. Kutt av klimautslipp må være viktigst, men tilpasning er helt nødvendig for å sikre liv og helse og bevare infrastruktur. Her må også kommunene spille en sentral rolle. Staten må bidra, ikke bare med informasjon og kunnskap, men også med faglig veiledning overfor kommuner, næringsliv og innbyggere. I tillegg må det på plass en ordning for finansiering av klimatilpasningstiltak. Det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke har maktet å rydde opp i ansvarsforholdene, slik Venstre har foreslått.
Regjeringens forslag om statlige retningslinjer for kommunenes arbeid med klimatilpasning er et skritt i riktig retning, men det nytter ikke bare å dytte ansvaret nedover. Det må følge med ressurser og ikke minst kompetanse, veiledning og kontroll fra fagorganer. Ellers vil vi miste viktig tid og fortsette den kostbare utbyggingspolitikken hvor kommunene til stadighet tillater bygging på flom- og skredutsatte områder. Staten må ta sin del av ansvaret, og ikke minst sin del av regningen. Venstre er ikke redde for å ta opp klimakampen.
Vi vet at vi trenger en handlekraftig politikk på dette området og derfor fremmet Venstre følgende forslag til Stortinget:
1. Stortinget ber regjeringen legge det helhetlige ansvaret for overvann til NVE siden dette er nært knyttet til NVEs ansvarsområder flom og skred.
2. Stortinget ber regjeringen styrke NVEs arbeid med overvann, flom og skred, og sikre at NVE kan bistå kommuner og fylker i deres planlegging og arealdisponering for å hindre at det norske samfunn stadig bygger inn ny sårbarhet.
3. Stortinget ber regjeringen stadfeste og legge det statlige ansvaret for havnivåstigning til DSB som allerede har integrert dette i arbeidet med klimatilpasning.
4. Stortinget ber regjeringen stadfeste at sekretariatet for klimatilpasning opprettholdes i DSB og styrkes ytterligere. Klimatilpasning er et tverrsektorielt tema og ansvaret for å sikre samfunnsverdien liv og helse tilsier at dette må ses i sammenheng med samfunnssikkerhetsarbeidet.
5. Stortinget ber regjeringen styrke Miljødirektoratet i sitt arbeid med klimaendringenes virkning på marin økologi, forurensning og naturmangfold.
Venstre fikk ikke gjennomslag for forslagene i denne omgang, men etter valget 9. september deles kortene ut på ny og Venstre skal stå klare til å fortsette klimakampen.