Båter som ikke lenger er ønsket blir ofte senket, brent på bål eller satt igjen av eieren. Hvert år møter omtrent 5000 båter denne skjebnen. Fåtallet leveres til godkjente mottak. -Dette er et stort og sjenerende miljøproblem for folk flest som må løses, sier Rebekka Borsch, stortingskandidat for Buskerud Venstre.
Venstre vil innføre en panteordning for fritidsbåtene for å stimulere til at eierne av båtene leverer dem inn til avfallshåndtering eller gjenvinning
-Vi har allerede en slik ordning for biler som fungerer veldig bra. Nå er det på tide at vi også utvider en slik panteordning til å gjelde fritidsbåter, campingvogner, buss- og lastebilvrak, fortsetter Rebekka Borsch.
Venstre foreslo derfor i Stortinget å sette av 52 millioner til en slik panteordning.
Gitt at panten settes til 2.500 kroner har Finansdepartementet regnet ut at det vil koste 14 millioner for fritidsbåter, 8 millioner for campingvogner og ca. 30 millioner for bussvrak og lastebilvrak.
-Denne ordningen vil gjøre det lettere å ta grønne valg i hverdagen, sier Rebekka Borsch.
Lenge var de skjemmende vrakene et nærmest uløselig miljøproblem. Det er det ikke lenger. Mange av småbåtene består av komposittmaterialer tverrbundet polyester og glassfiber. Lett, men samtidig sterkt materiale som ikke lett lar seg nedbryte, i motsetning til plast i handleposer som lett kan smeltes og bearbeides.
Men nå har forskere ved SINTEF IKT i Trondheim løst gjenbruksproblemet. I løpet av prosjektperioden over tre år har SINTEF utviklet en kjemisk prosess som skiller polyester og glassfiber så begge produkter kan brukes om igjen. Resultatet er banebrytende, også internasjonalt, ifølge forskningssjef Fabrice Lapique. Nå gjenstår «bare» apparatet og nødvendig lovverk som skal til.