Den skolepolitiske diskusjonen har blomstret i opptaket til valgkampen. Diskusjonen har vært preget av en polarisering mellom Arbeiderpartiets angrep på Høyres skolepolitikk, og vice versa. Også SV har tatt fram sitt gamle, mektige skolepolitiske kampvåpen — den varme laksen som skal serveres til lunsj om SV bare kommer til makta.
I denne sammenheng representerer Venstre en tredje vei for kunnskaps- og skolepolitikk. Venstres svar er ikke krampaktig testing à la Høyre, økt lærertetthet à la Arbeiderpartiet eller varm laks à la SV, men læreren. En skole for kunnskap og like muligheter krever først og fremst faglig sterke og selvstendige lærere.
Nesten 9000 lærere i den norske grunnskolen mangler formell kompetanse til å undervise ett eller flere fag de underviser i. Den beste måten å gjenreise respekten for læreren, som alle partier er enige om, er å tilby lærerne et gigantisk kunnskapsløft. Det finnes neppe en eneste lærer som liker å undervise fag han eller hun ikke behersker fullt ut.
Som skoleeiere må vi politikere, så vel i kommunen som i fylket, sørge for at alle lærere har den nødvendige formalkompetansen. Den eventuelle manglende formalkompetansen, om det er fag eller pedagogikk, må kommunene og fylket styre — og betale for. Deretter skal lærere få muligheten til å styre sin etter- og videreutdanning selv, gjerne ut ifra egne behov, lyster og forutsetninger. Hver skole bør ha kompetansestrategi og det bør være en utdanningsplan for hver enkelt lærer.
Klarer vi ikke å ruste opp lærerrollen, er alle andre skolereformer lite verdt. Samfunnet må uttrykke klar respekt for lærernes jobb og betydningen av fagkunnskap. Hjemme skal lærerne og skolen snakkes opp, ikke ned.
Skoleutvikling handler om utvikling av de menneskene som jobber i skolen. Professor Thomas Nordahl sa i kommunestyret i fjor: "Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring". Dette er helt i tråd med Venstres politikk.
Nordahl var inne på at ressursbruk ikke alltid er knyttet til resultater, spesielt ikke i Norge. Norge har verdens dyreste elever, men ikke verdens beste elever. Arbeiderpartiet elsker å snakke om økt lærertetthet, men flere lærere hjelper ingenting om de lærerne man setter inn ikke har den nødvendige kompetansen. Flere lærere i seg selv øker ikke kunnskapen hos elevene, men det gjør derimot kompetansen hos læreren.
Nordahl tok også opp i kommunestyret forskjellene mellom Lillehammer-skoler og forskjellene mellom Lillehammer-elever. Ved en skole på Lillehammer er elevene ca. ett år bak sine medelever ved en annen Lillehammer-skole. Disse forskjellene er for store og minskes bare av faglig sterke lærere og en resultatorientert praksis. Vi kan ikke ha det slik at postnummeret, selv i lille Lillehammer, bestemmer hvor mye barna lærer.
Sanna Sarromaa
Lillehammer Venstre
