Ca 53 000 elever, 9 % av den totale elevmassen, mottar spesialundervisning i den norske grunnskolen. Dette er elever som av ulike grunner ikke har tilfredsstillende utbytte av skolens ordinære undervisningstilbud. Tilbudet om spesialundervisning skal følges opp av nødvendige ressurser og en opplæringsplan tilpasset hver enkelt elev. Elever som mottar spesialundervisning skulle derfor ha gode forutsetninger for å få et opplæringstilbud der de utvikler sitt faglige nivå til det ytterste. Erfaringer fra diverse evalueringer av spesialundervisningen viser dessverre at elever som mottar spesialundervisning i liten grad har nytte av dette tilbudet.
En sentral grunn til at spesialundervisning ikke gir den ønskede effekten er mangelen på fagkunnskap blant ansatte i skolen. Opptil en tredjedel av årstimene til spesialundervisning dekkes av ufaglærte. Dette er et uverdig tilbud.
De gode skoleresultatene i Finland skyldes blant annet at de svakeste elevene i den finske skolen gjør det betydelig bedre enn tilsvarende elever i andre land. Viser ikke en 1.-klassing i Finland tegn til å knekke lesekoden i løpet av de første tre ukene, settes det inn tiltak i tråd med prinsippet om tidlig intervensjon.
Erfaringen fra Finland understreker at skolens resultater ikke defineres av toppresultater av enkeltelever, men at samtlige elever må få mulighet til å utvikle sitt faglige potensial så langt som mulig — og så tidlig som mulig. Venstre mener at i en skole som skal være for alle, må alle gis reelle muligheter til faglig utvikling.
Det er et åpenbart paradoks i skolens håndtering av de svakeste på laget. Venstre vil løfte opp de svakeste med kompetente spesialpedagoger på skolen, og ved å sette inn tiltakene så tidlig som mulig. Lillehammer Venstre er opptatt av at alle elevene i Lillehammerskolen blir løftet til nye høyder. Heller ikke Lillehammerskolen er bedre enn de svakeste på laget.
Sanna Sarromaa
kommunestyrerepresentant (V), Lillehammer
