Tallene over de fattige barna i Drammen fortsetter å øke og byen ligger over dobbelt så høyt som landgjennomsnittet. Barn uten barndom kan bli en av byens, og landets største utfordringer den kommende perioden. Med ett av fem barn under fattigdomsgrensa er det på tide at poltikerne sier hva de vil.
Tall fra Fafo forteller at dersom du vokser opp i en sosialhjelpsfamilie, er sjansen fire til fem ganger så stor for at du selv får behov for sosialhjelp i løpet av livet ditt. Mange fattige barn dropper ut fra skolen og får problemer med å komme seg ut i arbeidslivet senere. Barnefattigdommen kommer ikke til å løse seg selv, og for barn som faller utenfor er veien tilbake lang.
Akkurat som at grunnene til fattigdom er sammensatte, er også løsningene det samme. Ansvaret for barna er pulverisert. NAV ligger i et departement, barnevern i et annet, skolen i et tredje. Statsrådene kjemper mot hverandre i en intern dragkamp om penger og budsjettmiddler uten at noen klarer å se helhetsbildet. Barnas fremtid avhenger av en sammensatt fattigdomspakke, samlet hos en minister som klarer å se barna fra de er små til de en dag skal ut i arbeid.
Likevel er det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe barna, å sørge for at foreldrene kommer seg i jobb. Da må vi i større grad tilpasse arbeidsmarkedet for dem som står utenfor. Mer fleksibilitet i arbeidslivet gjør inngangen lettere for alle som ikke nødvendigvis er klar til å gå rett inn i en fast og stabil heltidsjobb. På nasjonalt nivå må politikerne våge å endre lovverket, mens kommunen i enda større grad må legge til rette for arbeidstakere som tidligere har stått utenfor arbeidslivet. En oppmykning av arbeidsmiljøloven vil være avgjørende for å senke fattigdommen i Drammen.
Støtteordningene til de fattige familiene må også være gode nok og fokuserte nok til at de faktisk utgjør en forskjell. På Stortinget har Venstre foreslått å differensiere barnetrygden slik at de som trenger det mest også er de som får mest. Selv om dette fører til at andre vil få mindre. Dette har derimot blitt stemt ned av den rødgrønne regjeringen, som nekter å ta ansvar.
Det er på tide at vi bryter generasjonsforbannelsen. Barn som vokser opp i fattige familier arver ingenting, noe som øker sjansen for at de selv blir fattige som voksne. Venstre foreslår en hjemkjøpsordning for kommunale boliger der en leid bolig kan nedbetales av leietakerne gjennom den månedlige husleien og til slutt bli en eid bolig. Slike modeller finnes blant annet i Sverige og Danmark. For mange lavinntektsfamilier vil dette være den eneste muligheten de noen gang vil få til å kjøpe sin egen bolig. Da er det verdien av boligen som går i arv, og ikke fattigdommen.
Venstre vil gå i spissen for å senke barnefattigdommen, alle barn har rett på en barndom. Regjeringen har fraskrevet seg ansvaret, men Venstre står klare med løsningene.
Alexander Solbakken, Ungdomskandidat for Buskerud Venstre
Innlegget er trykket i Drammens Tidende