Innlegg av Andre N. Skjelstad – Stortingskandidat for Venstre
Det er ganske enkelt ikke nok folk i Norge til å fortsette den veksten i spesialisthelsetjenesten vi har hatt. Derfor har det vært bred enighet om at vi trenger en velferdsreform, selv om de rødgrønnes opplegg i «samhandlingsreformen» sliter i startgropa.
For Venstre er det uansett viktig å ta utgangspunkt i enkeltmenneskene, brukerne av alle offentlige tilbud. Venstre ønsker seg et samfunn som kan vise varme og raushet. Alle har rett til et verdig liv. Den rådende system-tenkinga gjør imidlertid at gode reformer innen sosialtjenester, trygdesystem og helsevesen gang på gang mislykkes fordi vi som skal bruke tjenestene ikke passer inn i A4-malene.
Her trenger vi et mangfold av tilbud, og tiltak som ser hele mennesket. Psykiske lidelser i seg selv er stadig voksende, og motivering, dyktiggjøring og aktivisering av den enkelte for å snu både psykiske og fysiske lidelser er avgjørende for å klare oppgavene uten at en stadig større del av arbeidsinnsatsen i Norge skal gå med på å behandle sykdom.
Reformer i helseforetakene
Debatten går høyt om helseforetakene og organisasjonsmodellen, men «løsningen» for helseforetakene ligger ikke i valg av modell. Vi får ikke kurert feildisponeringer og køproblemer ved å velge den ene eller andre modellen. Venstre vil ikke bruke milliarder av kroner på å etablere en helt ny organisasjon. Vi må starte med det vi har og justere slik at politikerne må stå til rette for avgjørelsene i helseforetakene. Vi vil definere klart hva som ligger i et lokalsykehus. Vi vil fortsette arbeidet med å flytte ressurser fra spesialisthelsetjenesten og ned til kommunene.
Ett eksempel er ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge. Venstre var imot en bråstart på den store omleggingen, men når det først er gjort må vi få mest mulig ut av omleggingen. Her kan byråkrati og forsinkende mellomledd kuttes for å gi pasientene et langt bedre tilbud. Ambulansene har kunnskapen, nå må de få avgjøre om pasienten skal til legevakt eller direkte til sykehus.
De helt nødvendige justeringene i helseforetakene er ikke hele svaret, ikke en gang det viktigste svaret.
Forebygging er nøkkelen
Arbeidet for å hjelpe folk med å holde seg friske må starte før de blir sjuke, og det må starte tidlig i livet. 1000 nye helsesøstre, og lærere som vet hvordan de skal nå fram til foreldrene er ett sted vi må starte. Tilrettelegging for aktivitet utenom det vi vanligvisk kaller idrett er et annet. Byer og tettsteder skal være framkommelige på sykkel og til fots. Små dytt i riktig retning som legger til rette heller enn å vise pekefingeren, er Venstres veg i folkehelsearbeidet.
Venstre mener at helsestasjonene er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med forebygging for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets faser, men helsestasjonene har en unik mulighet til å bidra til en positiv utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale forhold som varer hele livet.
Habilitering og rehabilitering
Selv om folk flest får et mer aktivt forhold til sin egen helse, vil vi alltid ha behov for de tradisjonelle helse- og omsorgstjenestene. Behovene vil vokse i åra framover etterhvert som vi kan leve stadig lengre med ulike sykdommer. Når stadig nye oppgaver skal inn i spesialisthelsetjenesten, må vi redusere behovene på andre områder.
Når vi får tilpassa tilbud om behandling, oppfølging og omsorg, er det fortsatt mulig for langt fler enn i dag å leve aktive og skapende liv samtidig som man fortsatt er avhengig av hjelp og støtte. Med andre ord: habilitering og rehabilitering gir forebygging av langtidssykdom og reinnleggelser. Venstre vil ha en forpliktende statlig opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering. Dette arbeidet må for en stor del skje ute i kommunene. Mer intensive behandlings-og rehabiliteringsopplegg må henge sammen med det som skjer lokalt. Denne siden av helsetjenesten er avhengig av at Venstre får gjennomslag for å gi fastlegene et bredere ansvar for å følge pasienten, også ved utskriving fra sykehus tilbake til kommunen, og om nødvendig opprette flere fastlegehjemler. Fastlegen skal kune henvise til behandlingsopplegg som omfatter alt fra døgntilbud til faste, langvarige opplegg for trening, terapi, kosthold og medisinering for kronikere og de som trenger rehabilitering. Her må helseforetaket og kommunenen bruke tilbud lik de vi har eller kan få for eksempel ved Kurbadet i Meråker, Namdal Rehabilitering på Høylandet, Kastvollen på Inderøy, Friskgårdene eller andre organisasjoner og institusjoner. Dyktige fagfolk med frihet til å tenke nytt. Offentlige standardiserte løsninger kan bare hjelpe oss et stykke på veg. Pasienten sammen med fastlegen må ha frihet til å engasjere den enkelte i å holde seg frisk på en måte som faktisk virker for dem.
Et mangfold av behov
Vi må gjennomgå dagens refusjonsordninger for fysioterapibehandlingen for å sikre et rettferdig system, kortere ventetid og lik betaling. Vi må ta i bruk undervisningsteknologi som gjør at sykehusenes fagmiljø kan gi opplæring og veiledning til helsepersonellet i kommunene. Vi må fjerne den øvre aldersgrensen på 26 år for hjelpemidler til fysisk aktivitet.
I dette feltet blir dagens rødgrønne løsninger for stivbeinte. Det er ikke noe mål at en større del av spesialistbehandling skal skje ved at det offentlige skal kjøpe tjenester fra private. Det er et mål at unge, gamle, kronikere og de som er i faresonen for livstilssykdommer skal få tilbud som passer den enkelte. Da må kreativitet og variasjon stimuleres, og det er viktig å stimulere til livskraftige private og ideelle tilbud på disse feltene. Behandling og oppfølging skal skje nærmest mulig der folk bor, og da er det primærhelsetjenesten og fastlegene som må styre oppfølgingen mest mulig.
Bølgebryteren
Mange snakker om eldrebølge og eksplosiv vekst i etterspørsel etter helsetjenester og sykehustjenester. Venstre vil gi befolkning, fastleger og kommuneleger verktøy for å ta tak for livskvalitet og aktivitet. Vi kan ikke sitte og se på at behovet for behandling vokser oss over hodet, når så mye kan forebygges.