«Det finnes ingen quick fix på rusproblemene» har blitt en floskel i bergensk narkotikadebatt. Det er selvsagt sant. Men vi vet likevel hvilke tiltak vi kan iverksette mot åpne russcener og narkotikaavhengighet. Flere europeiske land har gjennomført tiltak som norske politikere lukker øynene for når de går inn på nok en konferanse, nok et dialogmøte, nok en pressekonferanse eller photoshoot i Nygårdsparken. Så kommer de samme gamle forslagene, de samme gode intensjonene.
Slik har det vært i flere år. Ruspolitikken er redusert til en polemisk debatt der det viktigste er å virke handlekraftig, ikke være det. Nå må vi slutte med pratet og heller gjøre noe som fungerer.
Ja til sprøyterom
I innlegget «Farvel til sprøytespissene» presenterer ikke rektor Olsen noen konkrete tiltak mot narkotikaproblemene. Det er for så vidt helt greit; det er ikke hans jobb. Jeg vil likevel applaudere at han i valgkampen for rektoratet var tydelig på at han ønsker et sprøyterom velkommen.
Et trygt sted å sette sprøytene på med kyndig legepersonell tilstede og med et tak over hodet fremfor bak et tre i parken, vil ha stor betydning både for den enkelte rusavhengige og nærmiljøet rundt. Byrådet i Bergen, bestående av KrF, Høyre og Frp, har sagt nei til dette i flere perioder. Når den dominerende institusjonen på Nygårdshøyden nå ber om et slikt tiltak, håper jeg de vil revurdere.
Heroin i Frankfurt
Et annet, relativt enkelt, tiltak som kan gjennomføres er heroinassistert behandling. Bruk av heroin i behandlingen har vært et vellykket tiltak i flere europeiske byer, blant annet i Frankfurt og Zürich. Statistikken er tydelig: Nyrekrutteringen til narkotika faller, kriminaliteten faller og overdosetallene faller. Igjen: Vi vet hva som kan gjøres, men det blir ikke gjort.
Etter at jeg begynte å studere på Universitetet i Bergen i fjor har jeg fått et nytt blikk på rusproblemene i Nygårdsparken.
Vi vet også at det er stor mangel på behandlingsplasser for rusavhengige. Det trengs ingen konferanse for å fortelle regjeringen dette. Lokalt må byrådet få fortgang i etableringen av mottaks- og oppfølgingssenterene.
Politiressurser
Mye av debatten om Nygårdsparken, særlig etter voldtekten for noen uker siden, handler om bruk av politiet. Dag Rune Olsen legger også vekt på å få dem til å delta på konferansen hans i høst. For meg virker det som vi begynner i feil ende: Politiet kan ikke renske parken før de rusavhengige har et alternativ å gå til. Vi må få på plass behandlingstilbud, avrusing, mottaksentre og sprøyterom, så kan politibetjentene følge hver enkelt rusavhengig bort til døren.
Tilfellet Portugal
I dag går det dessverre altfor mye politiressurser til å se på rusavhengige som kriminelle. En avkriminalisering, slik Venstre ønsker, førte i Portugal til en halvering av heroinavhengige. Dermed kan politiressursene brukes på å bekjempe bakmennene, mens de rusavhengige sendes til behandling. Vi vet hva som fungerer, men viljen er ikke der.
Etter at jeg begynte å studere på Universitetet i Bergen i fjor har jeg fått et nytt blikk på rusproblemene i Nygårdsparken. Først og fremst er det alvorlig problem for mange enkeltmennesker med triste skjebner. Men det er også et samfunnsproblem for alle som bor der, jobber der eller studerer der. Politikere skylder dem å slutte å prate, og begynne å jobbe.
Dette innlegget ble skrevet for og publisert i Bergens Tidende 10. juli.