Nå må vi ha en rask og omfattende satsing på helsesøstre for å hindre sosiale problemer, forebygge mobbing og for å gi læreren mer tid til å være lærer, sier Rebekka Borsch. At regjeringen nå lover en engangssum, er lite imponerende når de har hatt åtte år på seg til å ta tak i problemet. Borsch er glad for rapporten fra Norsk Institutt for by- og regionsforsking (NIBR) som slår fast at det er en klar sammenheng mellom hvor høyt kommunene prioriterer skolehelsetjeneste og hvor mange barnevernssaker de har.
– Min egen kommune Røyken, der jeg sitter i kommunestyret, illustrerer saken: Vi har underskudd på helsesøstre og bruker mye penger på barnevernssaker. Dette problemet må vi gjøre noe med så raskt som mulig. Tidligere i år kom det frem at så mange som 7 av 10 helsesøstre selv sier de ikke har nok tid til å jobbe forebyggende med elevene.
– Vi kan ikke ha en regjering som tror pærer og bananer er den viktigste innsatsfaktoren i skolen, sier Rebekka Borsch. – Nå må vi satse på de folkene som skal jobbe tettest på elevene.
Venstre har foreslått en opptrappingsplan som gir 1.000 helsesøstre. Opptrappingen koster 125 millioner kroner pr. år i en fireårsperiode.
– I dag har verken helsesøstre tid til å være helsesøstre eller lærere tid til å være lærere, sier Rebekka Borsch. – Mange elever slutter på skolen på grunn av faktorer som har lite med skolen å gjøre. Det kan værepsykisk sykdom, rusproblemer, vanskelige hjemmeforhold eller graviditet. Derfor er det viktig at skolene har gode støttetjenester for elever som trenger annen type hjelp og støtte enn det læreren kan gi.