11. juni var det hundre år siden innføringen av allmenn stemmerett i Norge. På morgenen våknet vi til en litt annen nyhet. 12 år gamle Neda Ibrahim, hennes tre søsken og foreldrene var kastet ut av Norge i en nattlig politiaksjon. Til tross for at barna ikke kjente noe annet land enn Norge. Ganske raskt kom reaksjonene i nyheter, på Facebook og Twitter. Mange var opprørte over at Norge ikke tar hensyn til barna i saker, men kun fokuserer på foreldrenes sak. Blant de som ga uttrykk for sin frustrasjon var mange enten trofaste AP-velgere eller sågar medlemmer i partiet som har hovedansvar for den politikken de raser mot. Min oppfordring til de AP-velgerne som reagerer på dette er å stemme Venstre ved valget denne gangen.
Det er i dag over 300 barn som har levd hele eller mesteparten av sitt liv i Norge, på tross av at deres foreldre har fått endelig avslag på sine søknader om opphold. I noen tilfeller har det ikke vært mulig å returnere foreldrene på grunn av situasjonen i hjemlandet, i noen tilfeller har det vært vanskelig å få sikker identitet og i andre tilfeller har foreldrene nektet å samarbeide. I alle tilfellene er det likevel slik at barn har vokst opp i det norske samfunnet, lært norsk språk og fått norske venner samtidig som de har levd i frykt for å bli sendt til et land de ikke kjenner. Uansett hva foreldrene har gjort galt skal ikke barna holdes ansvarlige! Dette er ikke et nytt problem, i 2003 ble det gitt amnesti til en tilsvarende gruppe barn av den daværende borgerlige regjeringen i samarbeid med SV. Etter åtte år med AP-dominert regjering er asylpolitikken strammet ytterligere inn til et minimum Norge er forpliktet til etter internasjonale avtaler. Når regjeringen la frem sin stortingsmelding om barn på flukt var det Arbeiderpartiet som nektet å ta inn regelendringer som ville styrke barnas situasjon. Venstre og KrF var de eneste som stemte for en slik regelendring.
Nedas sak viser at stortingsmeldingen ikke fører til noen endring i praksisen for barn på flukt. Selv ikke barn som har levd ti år i Norge har sterk nok tilknytning til at det vektlegges. Jeg vet at dette opprører mange AP-velgere som ikke kjenner igjen partiet sitt, som ønsker en rausere politikk ovenfor de svakeste i samfunnet. Min oppfordring til dem er å stemme annerledes denne gangen. Det er dessverre ingen signaler fra Arbeiderpartiet som tyder på at de råeste sidene ved asylpolitikken vil bli myket opp. Også lokalt sviktet AP i Lillesand barna i Tunc-familien som er i samme situasjon som Neda og søsknene hennes
Derfor oppfordrer jeg disse velgerne til denne gangen å velge et av de to partiene som har stått på asylbarnas side og å stemme Venstre den 9. september.