En skulle nesten tro at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har skulket orienteringene fra Statistisk Sentralbyrå. Tallene snakker nemlig for seg selv. Lærermangel er ikke det samme som smørkrise; det er ikke noe vi kan fikse til neste år, men noe som tar lang tid å ordne opp i. For elevene i klasserommet er det langt fra en bagatell. Ingen lærer noe av et tomt kateter.
Se til Finland
«Vi må lære av Finland» har blitt en av de største klisjeene i norsk skolepolitikk. Men noe må vi faktisk lære av dem. Den største forskjellen på norsk og finsk skole er synet på læreryrket. Over halvparten av finske ungdommer ønsker å bli lærere. Ved Universitetet i Helsingfors var det 3500 søkere til 120 studieplasser. De ble utvalgt gjennom en omfattende søknadsprosess som inkluderte personlige intervjuer.
Mens finske ungdommer drømmer om å bli lærere, har det i Norge blitt et yrke å «falle tilbake» på for ungdommer som er usikre på hva de vil. Da får vi lærerstudenter som egentlig ikke brenner for faget sitt. Det viser også tallene: På Høgskolen i Bergen droppet 40% av lærerstudentene ut i løpet av de første to årene. Av de som fullfører, er det 1 av 3 nyansette lærere som forlater yrket.
Ingen bør la seg lure til å tro at det finnes ett enkelt grep som Finland har tatt som vi bare kan kopiere. Var det så lett, så tror jeg selv SV ville gjennomført det for lenge siden. Men é ting som vi kan lære, er å utvide lærerutdanningen til en femårig mastergrad – slik de har i Finland. Det plasserer lærerutdannelsen i samme bås som en rekke andre prestisjefag og bidrar i seg selv til å øke statusen på yrket. Med ett år ekstra kan man fylle utdannelsen med mer innhold – særlig mer og bedre praksisoppfølging.
Verdens viktigste jobb
Over 9000 ufaglærte lærere underviser hver dag i norske klasserom, og flere timer foregår uten lærer. Det kan virke som om kunnskapsdepartementet har tolket slagordet «ansvar for egen læring» på en litt mer radikal måte enn resten av oss.
Mens klasserom står uten lærere, finnes det 37 000 utdannede lærere som har valgt å gå ut av skolen. Denne reservestyrken er helt nødvendig for å bøte på lærermangelen. Det kan være ulike årsaker til at noen forlater læreryrket, men det er likevel mange grep man kan ta for å gjøre det mer attraktivt å undervise. Blant annet trengs det flere karriereveier innad i skolen, fleksibilitet og muligheter til uvikling innad i skoleverket.
Læreren har verdens viktigste jobb. For den enkelte elev, kan det være helt avgjørende hvilken lærer man får. En god lærer kan være redningen for mobbeofre, hindre frafall og forbedre karakterer. En god lærer kan gjøre selv det kjedeligste faget spennende og engasjere selv de faglig svakeste elevene. Ingen bør bli overrasket om elever blir demotiverte av å komme til klasserom uten lærere eller med lærere som ikke kan faget sitt.
Skolen skal være en arena for kunnskap og kunnskapsformidling. Da må det i det hele tatt være noe bak kateteret, og de som står der må ha kompetanse til å undervise. Grepene for å få nok lærere må tas nå, ikke når klasserommene faktisk står tomme. Hva er det kunnskapsministeren venter på?
Mathias Fischer
3. kandidat til Stortinget for Hordaland Venstre
En forkortet versjon av dette innlegget var på trykk i Bergens Tidende 25. juni.