Venstre vil ha styrket beredskap mot klimaendringer

Stortinget behandlet før sommeren regjeringens klimatilpasningsmelding. Abid Raja, 1. kandidat til Stortinget for Venstre i Akershus, mener regjeringen med stortingsmeldingen viser at den ikke tar utfordringene vi vet vil følge av klimaendringene på alvor.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

 - Klimaendringene rammer ikke rettferdig. Det er de som har minst utslipp som rammes hardest, sier Abid Q. Raja, førstekandidat for Akershus Venstre.

– Klimaendringene rammer ikke rettferdig. Det er de som har minst utslipp som rammes hardest, sier Abid Q. Raja, førstekandidat for Akershus Venstre.
Foto: Gisle Bjørneby, 2013

– Vi opplever stadig mer ekstremvær, flom og skred, både i Norge og andre steder i verden. Overdreven utnyttelse av naturressurser, utrydning av arter og jordas biologiske mangfold i et stadig høyere tempo og spredning av giftstoffer, fremmede arter og kjemikalier vil ha dramatiske konsekvenser, spesielt om vi ikke er forberedt, sier Raja, og understreker at Norge har spesielt gode forutsetninger for å tilpasse oss endringene, dersom viljen er tilstede.

– Klimaendringene er først og fremst preget av usikkerhet. Vi vet lite om hvordan de vil slå ut på sikt, annet enn at utslagene kan bli enorme. Derfor mener Venstre vi må forberede oss på det uventede. Beredskapen for ulike hendelser som flom og skred må styrkes kraftig, og vi må tørre å forestille oss de mest ekstreme mulighetene, for eksempel kollaps i marine økosystem eller ekstreme uår som berører vår evne til å produsere og tilby mat, sier Abid Raja, og minner om at Norge har et solidarisk ansvar for globale klimaendringer.

– Klimaendringene rammer ikke rettferdig. Det er de som har minst utslipp som rammes hardest. Dette underbygger også hvor viktig det er at Norge bremser oljeutvinningen og tar utslippskutt hjemme. Norge som et robust land som relativt sett vil rammes mindre av klimaendringene enn de fleste andre, men det gjør ikke den lokale klimatilpasningen noe mindre nødvendig. Kutt av klimautslipp må være viktigst, men tilpasning er helt nødvendig for å sikre liv og helse og bevare infrastruktur, sier Abid Raja, som mener at kommunene må spille en sentral rolle i arbeidet med klimatilpasninger.

– Staten må bidra, ikke bare med informasjon og kunnskap, men også med faglig veiledning overfor kommuner, næringsliv og innbyggere. I tillegg må det på plass en ordning for finansiering av klimatilpasningstiltak. Det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke har maktet å rydde opp i ansvarsforholdene, slik Venstres forslag vil gjøre, sier Raja.

– Regjeringens forslag om statlig retningslinjer for kommunenes arbeid med klimatilpasning er et skritt i riktig retning. Men det nytter ikke bare å dytte ansvaret nedover. Det må følge med ressurser og ikke minst kompetanse, veiledning og kontroll fra fagorganer. Ellers vil vi miste viktig tid og fortsette den kostbare utbyggingspolitikken hvor kommunene til stadighet tillater bygging på flom- og skredutsatte områder. Staten må ta sin del av ansvaret, og ikke minst sin del av regningen, avslutter Raja.

Venstre fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge det helhetlige ansvaret for overvann til NVE siden dette er nært knyttet til NVEs ansvarsområder flom og skred.
2. Stortinget ber regjeringen styrke NVEs arbeid med overvann, flom og skred, og sikre at NVE kan bistå kommuner og fylker i deres planlegging og arealdisponering for å hindre at det norske samfunn stadig bygger inn ny sårbarhet.
3. Stortinget ber regjeringen stadfeste og legge det statlige ansvaret for havnivåstigning til DSB som allerede har integrert dette i arbeidet med klimatilpasning.
4. Stortinget ber regjeringen stadfeste at sekretariatet for klimatilpasning opprettholdes i DSB og styrkes ytterligere. Klimatilpasning er et tverrsektorielt tema og ansvaret for å sikre samfunnsverdien liv og helse tilsier at dette må ses i sammenheng med samfunnssikkerhetsarbeidet.
5. Stortinget ber regjeringen styrke Miljødirektoratet i sitt arbeid med klimaendringenes virkning på marin økologi, forurensning og naturmangfold.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**