Fremdeles behov for regelendring for asylbarna

Utlendingsnemnda (UNE) har på oppdrag fra Justisdepartementet utarbeidet en rapport om lengeværende barn i asylsaker. I rapporten oppsummeres hva som nå har blitt praksis, etter stortingsmeldingen «Barn på flukt» fra juni i fjor.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Les UNE-rapporten her.

Venstre er glad for at «forholdsvis noen flere barnefamilier» får opphold, men mener at det fremdeles av hensyn til forutsigbarhet, er behov for regelendringer for asylbarna.

– Det er fremdeles uklart hvordan hensynet til barnets beste vektlegges i saker om asylbarn. Det er behov for et klarere regelverk for asylbarn av hensyn til mer forutsigbarhet, sier Venstres Guri Melby.

Guri Melby på Venstres landsmøte 2013.

Foto: –

– Jeg registrer også at SV nå har snudd og innrømmer at det beste er en regelendring for asylbarna, sier Melby.

Uklare signaler
Hun understreker at Venstre flere ganger har etterlyst mer forutsigbarhet og endringer i regelverket. Da «Barn på flukt»-meldingen ble lagt fram sa Trine Skei Grande at «det er provoserende at regjeringen beskriver problemet, men nekter å innføre endringer».

– Forvaltningspraksis bør endres ved hjelp av forskrift eller lov, ikke uklare signaler i en stortingsmelding. Daværende UNE-direktør mente også at regelendring var det tydeligste måten å endre praksis på, sier Melby og viser til Terje Sjeggestads uttalelser til NRK.

– Det jeg savner er en vurdering av hvordan de tolker Stortingets intensjon. I mangel av klare regler, er det jo dette UNE må forholde seg til. Jeg synes ikke dette kommer særlig klart frem i rapporten, sier Melby.

Venstre vil endre utlendingsforskriften slik at:
– det tydeliggjøres at hensynet til barnets beste må vektlegges i større grad i forhold til innvandringsregulerende hensyn, i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser og for øvrig i tråd med utlendingslovens intensjoner.
– at det klargjøres hvordan vurderingen av barnets beste skal foretas.
– at barn anses for å ha særlig tilknytning til riket dersom de har oppholdt seg i Norge i mer enn tre år.
– jo viktigere avgjørelsen er for barnet, desto mer skal det til for å la innvandringsregulerende hensyn få forrang.
– at kommer tydelig kommer frem at et avslag på bakgrunn av innvandringsregulerende
hensyn må være forsvarlig i et barnerettslig perspektiv.
– at det konkretiseres hva som faller under begrepet "innvandringsregulerende hensyn".

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**