Mulighetene ligger i nye markeder, innovasjon og nyskaping på produktsiden. Gjennom nye produksjonsprosesser vil trevirke med tiden kunne erstatte fossilt karbon som råstoff for de fleste vanlige oljebaserte produkter. Økt bruk av tre som byggemateriale som erstatning for betong og stål kan være et viktig virkemiddel for å binde karbon. Borregaards produksjon av spesialcellulose, lignin, vanillin, bioetanol og kjemikalier for farmasøytisk industri er et godt eksempel på dette. Venstre vil være pådriver for at det etableres et Norwegian Centres of Expertise (NCE) innen trebasert materialteknologi.
I tillegg til fremstilling av nye produkter, bør mer ubrukt skogsvirke (greiner og topper – GROT) utnyttes til direkte energiproduksjon som biovarme eller via biogass. En årlig tilvekst på 25 mill m3 og et nåværende årlig uttak på 10 mill m3 vitner om et betydelig potensial for økt energiproduksjon. Venstre gir full støtte til en nasjonal strategi for produksjon av biogass og vil ha en storstilt satsing både på store industrielle anlegg og mindre gårdsbaserte anlegg. Innen 2020 vil Venstre at 30 prosent av husdyrgjødsla og GROT skal gå til biogass. Venstre vil forby fossil oppvarming i offentlige bygg fra 2018 og i alle bygg fra 2020.
Skogsnæringen må stimuleres gjennom skatteomlegginger, investeringsstøtte og forskning. Venstre vil opprette et statlig investeringsselskap «Klimatek» som skal investere i klimateknologi, klimagründere, og miljøriktig omstilling av næringsliv. For skog- og treindustrien vil dette være et langt bedre virkemiddel en «hvilende» kapital i Investinor.
Venstres grønne skattereform vil være et godt bidrag til et mer aktivt skogbruk. Vi vil innføre et gjennomgående avgiftssystem på all forurensing, opprette flere miljødifferensierte satser, fjerne arveavgiften, redusere og på sikt fjerne formuesskatten og gjeninnføre aksjerabatt ved formuesberegning.
For å styrke det aktive skogbruket og den industrielle kapasiteten er det viktig å fornye strukturen på skognæringa. Om lag 70 prosent av norske skogeiendommer har i dag under 500 daa produktivt skogareal. Venstre vil fjerne både odelsretten og delingsforbudet i jordloven for å skape mer bærekraftige enheter og mer aktive eiere. Vi kan ikke ha et landbruk der nesten halvparten av jorda er leiejord og halvparten av skogen ikke drives.
Transportkapasitet er viktig for å få tømmeret fram til foredling. Venstre vil ha mer transport av tømmer fra vei til jernbane. Venstres storstilte satsing på tog og jernbane vil være viktig i de fylkene hvor skogbruket har størst avvirkning og mest industri. Lange krysningsspor og omlastingsterminaler er viktige tiltak for økt kapasitet.
Venstre vil:
Utarbeide en energimelding, som sikrer hensyn til klima, forsyningssikkerhet og verdiskaping.
Støtte opp under omstilling i skogindustrien som går i retning av mer bærekraftig og helhetlig utnyttelse av hele treet.
Forsterke forskning på og utvikling av klimavennlig produkter basert på trevirke.
Øke bevilgningene til forskning for nye anvendelsesområder for biomasse.
Styrke SkatteFUNN-ordningen.
Styrke Enovas støtteordninger for bioenergi og biogass.
Øke investeringsstøtten til bygging av biogassanlegg, både industrielle anlegg og gårdsanlegg.
Arbeide for økt bruk av trelast og bioenergi på nasjonalt plan.
Forenkle mulighetene for bygging av bio-varmeanlegg som tilleggsnæring på landbrukseiendommer finansiert med egen tømmerkapital.
Øke bevilgningene til ny teknologi for å fremme 2. generasjons biodrivstoff.
Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til 10 prosent innen 2020.
Åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket.
Myke opp konsesjonsbestemmelsene for skogeiendom.
Tilby offentlig eid erstatningsskog i forbindelse med vern og arrondering.
Legge til rette for økt tømmertransport på jernbane, som vil gi reduserte utslipp av CO2.
Innføre en langsiktig målsetting om at modulvogntog med lengde opptil 25 m og totalvekt på inntil 60 tonn skal kunne brukes på de strekninger på stamveinettet hvor det er dimensjonert for slik transport.