•Nåværende uttak ligger på ca 1.000.000 tonn i året. I dagens regulerte brudd ligger det nok kalk for 70 år frem i tid, med dagens uttak. Den nye planen åpner for nesten 1100 millioner tonn, med andre ord over 1000 års drift med dagens uttak. Selv med en firedobling av uttaket, vil gruva kunne være i drift i 250 år. En økning opp mot 4 mill. tonn vil ta opp mot 30 år.
•Behovet for kalk er usikkert. Sementmarkedet går i bølgedaler, og papirmarkedet er under stort press, bl.a. på grunn av nye medier.
•Sementfabrikken er fortsatt mange år unna, om den i det hele tatt kommer. Heidelberg Cement har ingen konkrete planer om å bygge ny fabrikk i Verdal. De kan like gjerne skipe ut kalken og benytte den eksisterende fabrikken i Brevik, som å bygge ny her.
•Fremtidig krav om rensing av CO2 kan medføre enorme utgifter for bedriften.
•Transportsituasjonen er uavklart. Vi vet for lite om hva et transportbånd vil innebære, både av konsekvenser for samfunnet og kostnader. Det vi vet er at det blir dyrt.
•Vegene er ikke dimensjonert for de mange og tunge vogntog som kreves for å transportere kalken ut, før et eventuelt transportbånd er på plass.
•I fremtiden kan det komme på plass en ordning med ressursavgift for kommunene. Dette kan tilføre Verdal Kommune sårt tiltrengte midler fra kalkbruddet. Det er større sannsynlighet for at man vil få dette ved et nytt brudd eller utvidelse, enn fra eksisterende brudd.
Verdal Venstre ønsker at man utsetter planen i fem år. Da vil man vite mer om transportbånd, behov i markedet, ressursavgift og CO2-håndtering. Subsidiært ønsker vi at planens omfang reduseres slik at noe av Tromsdalen bevares. Da kan man senere utvide bruddet dersom behovet tilsier det. Krateret etter bruddet er derimot irreversibelt. Dette er en stor og viktig sak, og det er viktig at vi tar oss tid til å gjøre det rette valget.