Innlegg: Er det krise i eldreomsorgen?

Pasienter skrives ut fra sykehusene før de er friske, og derfor oppstår behovet for korttidsplasser i kommunene. Kommuner som ikke har plasser nok, får regning fra sykehusene for de ekstra dagene pasiente må være der. Kjersti Almåsvold har innlegg i dagens EUB om helsepolitikken.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


I forbindelse med spørsmålet om øket behov for korttidsplasser i helsesektoren i Eidsvoll, har Venstres medlem i Utvalg for oppvekst og levekår, et innlegg i dagens EUB, på side 8 og 9. Du kan også lese innlegget her:

Er det krise i eldreomsorgen i Eidsvoll?

04.juni behandlet Utvalg for oppvekst og levekår saken Økt behov for korttidsplasser, etter at EUB i flere dager hadde hatt oppslag om uverdige forhold i Eidsvoll. Formannskapet skal behandle saken tirsdag 11.juni. Det er åpenbart behov for flere korttidsplasser i Eidsvoll, selv om kommunen allerede har flere plasser enn vanlig blant landets kommuner. Hvorfor har behovet for plasser økt så mye så plutselig?

Kjersti Almåsvold

Foto: Beth Lien

Skrives ut for tidlig.
Vi mener årsaken er at sykehusene (Ahus) skriver ut pasienter for tidlig. Tidligere fikk vi bli på sykehuset til vi var istand til å stå på «egne ben». Når vi skrives ut nå, er vi egentlig pasienter – som fortsatt har behov for sykehuslignende tilbud. Sykehusutviklingen – fra det ene ytterpunktet til det andre.

Når Ahus har bestemt at de har gjort sin jobb, at pasienten er utskrivingsklar, overtar kommunen det økonomiske ansvaret for pasienten. Dvs at kommunen får regning fra Ahus fra den dagen pasienten etter deres oppfatning er utskrivingsklar. Dette er bestemt av rikspolitikerne som endel av en reform (samhandlingsreformen).

Kommunene presses
Kostnaden pr. døgn på de store sykehusene som Ahus er skyhøy, og dermed «presses» kommunene til å etablere et lokalt tilbud som er billigere, for å pleie de som har behov for det, i egen kommune. Ideen er slettes ikke dum. Problemet er at utviklingen innen sykehussektoren har gått fra det ene ytterpunktet til det andre. Det er bygd opp kostbare spesialistsykehus for å samle erfaring, kompetanse og teknologisk utstyr. Samtidig er de almenne og langt billigere lokale sykehusene fjernet. Nå er kostnadene på spesialistsykehusene for høye, behovet for kostnadskutt er store og gjennomsnittlig antall døgn pr. pasient skal kraftig ned. Konsekvensen er at kommunene må regne med å motta enda flere pasienter med pleiebehov, ferdig behandlet på Ahus, men fortsatt med stort behov for pleie, omsorg og rehabilitering. For en kommune som Eidsvoll, med dårligere folkehelse og lavere inntekter enn svært mange andre kommuner, er dette en stor utfordring. Når mange i tillegg må akuttinnlegges, fordi de ble skrevet ut for raskt, er det noe rav ruskende galt med hele systemet.

Medisin, helse, sykehus, lege

Foto: Microsoft

Ikke eldreomsorgen
For Eidsvoll er det m.a.o. ikke en krise i eldreomsorgen, selv om det er forbedringsbehov også på det området. I Eidsvoll var det meningen å bruke Stensby for å ta i mot pasienter fra Ahus. Den muligheten ble ødelagt med nedleggingen. Kommunene på Øvre Romerike (ØRU) har ikke lyktes med å finne en felles løsning. For flertallet av politikerne i Ullensaker er det dessverre som regel bare en aktuell løsning. De skal ha de mest attraktive offentlige tilbudene lokalisert til Jessheim. Alt dette har ført Eidsvoll i en prekær situasjon. Pasienter utskrevet fra Ahus opptar kommunens kortidsplasser, også de som egentlig er beregnet på andre rehabiliteringsbehov og avlastning. Vi leier langt flere plasser enn budsjettert og må betale til Ahus for pasienter vi ikke klarer å ta i mot raskt nok.

Ikke økonomisk dekning
I utvalgsmøtet 4.juni, fremmet Venstre 4 forslag. Kun ett av de fikk oppslutning. Et forslag fra FrP og SP fikk full oppslutning. Problemet med alle, bortsett fra Venstres ene, er at det ikke finnes økonomisk inndekning for noen av dem p.t. Dette blir formannskapets viktigste oppgave 11.6, som kommunens økonomiutvalg, å utforme en innstilling som dekker kommunens kortsiktige og langsiktige behov innenfor kommunens økonomiske rammer.

Sykehusstruktur
Økonomi er en rammebetingelse og selv med stor oljeformue er vi avhengig av fornuftige økonomiske løsninger. Problemet oppstår når ledende politikere ser seg blind på økonomi og ikke evner å tenke helhet og langsiktighet. Dette bør velgerne merke seg når vi skal stemme inn nye nasjonale politikere til høsten. Politiske ledere må tenke verdighet, konsekvenser og økonomi, samtidig.

Kjersti Almåsvold
Medlem av utvalg for oppvekst og levekår

Les også vår artikkel etter møtet i Hovedutvalg for oppvekst og levekår 04.juni.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**