En noe forkortet versjon av dette svarinnlegget sto å lese i Tønsbergs Blads papirutgave.
Flere har undret seg over hvorfor Nøtterøy kommune har tillatt private utbyggere å starte opp nye barnehager, for så å legge ned kommunale barnehager kort tid etterpå. For det første, har det lenge vært fri etableringsrett innenfor barnehagesektoren. Dernest er det viktig å være klar over at alle kommuner i Norge ble pålagt av Stortinget å ha full barnehagedekning. Noe vi i Nøtterøy Kommune tok følgene av, og igangsatte en storstilt barnehageutbygging. På et senere tidspunkt, valgte så den sittende regjering å endre forutsetningene. Retten til barnehageplass skulle nå bare gjelde for de som var født før 1.september. Dette førte til at Nøtterøy kommune fikk en overkapasitet. Denne overkapasiteten koster i ytterste konsekvens 250.000 kr pr plass, siden vi er forpliktet til å finansiere alle barnehageplasser som ble godkjent før barnehagene ble en del av kommunenes rammetilskudd i 2011.
For å begrense denne overkapasiteten må barnehageeierne redusere antall plasser. Med unntak av Trollbo familiebarnehage, er det ingen av de ikke-kommunale barnehageeierne som har sakt seg villig til å redusere. Følgelig må kapasitetsreduksjonene tas i de barnehagene kommunen driver. Dette er beklageligvis slik situasjonen er pr. i dag.
På initiativ fra Venstre, skal det nå foretas en uavhengig juridisk gjennomgang av finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Barnehagelovens § 14, som omhandler finansiering av ikke-kommunale barnehager, sier at ikke-kommunale barnehager som har åpnet etter 1. januar 2011, ikke kan nektes godkjenning, så lenge de tilfredsstiller lovens §§ 10 og 11. Men de har ikke krav på finansiering. Om vi likevel ønsker å gi dem det, er et prioriteringsspørsmål, som det er opp til hver enkelt kommune å avgjøre. Når denne gjennomgangen er ferdig, vil vi få en oversikt over hvilke barnehager som har fått endret eller ny godkjenning etter 2010, og følgelig også hvilke barnehager vi kan velge å ikke gi tilskudd til, ut over det som er nødvendig for å oppnå full barnehagedekning. På denne måten vil barnehageadministrasjonen kunne få et større handlingsrom, siden de da også kan redusere antall plasser i de private barnehagene, dersom etterspørselen og søknadene til disse barnehagene skulle være mindre enn kapasiteten.
Det er også blitt hevdet at det ikke er nok barn til å fylle opp den nye barnehagen på Brattås. At enkelte foreldrene ikke ønsker å søke sine barn inn i denne barnehagen, kan det være forskjellige grunner til. Men i følge tall fra 2012, bor det 143 barn i barnehagealder i Brattås og Veierland skolekretser. Således er Brattås barnehage ikke for stor. Om vi legger til grunn samme barnehagedekning som kommunen for øvrig, som er 99,6%, vil det si at det er 7,5 plasser for mye. Dette er selvfølgelig om vi ser hver enkelt barnehage og skolekrets for seg.
I dag er det slik at barn født fra og med 1. september året før, ikke har rett på barnehageplass. Jeg vil da minne om at det er valg til høsten, og vi i Venstre har i alle fall tenkt å endre reglene, slik at alle uavhengig av når på året de er født skal kunne få tilbud om barnehageplass.
Så over til de andre spørsmålene Hanne Skråmm Espeland stiller. Jeg kan ikke svare på vegne av de andre politiske partiene, men vi i Venstre ønsker i alle fall at familiene skal kunne få større valgfrihet i forhold til hvor og hvordan barnehager deres barn skal gå i. Noen legger vekt på nærhet, andre på innhold eller barnehagens størrelse. Dette bør det legges til rette for. Som følge av dette ønsker vi størst mulig variasjon i barnehagetilbudet. Vi ønsker derfor at barnehagetilbudet skal være størst, der etterspørselen er størst.
For å sitere vårt eget valgprogram fra 2011:
Vi ønsker at alle barn som har behov for barnehageplass, skal få det når de trenger det, uavhengig av når på året behovet oppstå, gjennom å ha reel full barnehagedekning. Det skal være likebehandling av kommunale og private barnehager. Barnehagene skal konkurrere på innhold og kvalitet.
Vi har forståelse for at det kan være hensiktsmessig å ha barnehageplass som er på vegen til jobb. Men hva som er vegen til jobb kan fort endre seg om vi får på plass en ny fastlandsforbindelse over Vestfjorden.
Til sist minner jeg om at det i disse dager sendes ut en høring, om hvordan fremtidens barnehagestruktur skal være i Nøtterøy kommune. Jeg vil i den sammenheng oppfordre alle som har en mening om dette, om å sende inn en høringsuttalelse. Høringsfristen er 9. august.
