Kvinner og stemmerett

Signy Gjærums tale under feiringen av 100 årsjubileet for allmenn og kvinnelig stemmerett på Borgestad gård 11/6-2013

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


Det er med ærefrykt og stolthet, gode Venstrefolk, at vi møtes på Gunnar Knudsens Borgestad. Vi er imponert over hans framsynthet, over de store, sosiale reformer som ble vedtatt i hans regjeringstid; det nevnes 8- timers dagen, de Castbergske barnelover, minstelønnslov.

Signy Gjærum

Signy Gjærum

Og han og hans handlekraftige, mannlige statsråder fikk altså vedtatt alm stemmerett for kvinner, presis i dag — for 100 år siden. En merkedag i Norgeshistorien. Vi minner hverandre om at grunnlaget for den moderne velferdsstaten ble lagt i årene 1884- 1940, historiker Rune Slagstad har døpt perioden Venstrestaten. Vi vet at Gunnar Knudsen selv, statsminister i 2 perioder, var sterk, myndig og med hjerte. På venstre side. Med klar tale: " Nu har vi makt og skal bruke den"

I Norge har kvinner hatt stemmerett i 100 år. Kvinners innflytelse har preget vårt demokrati, vår velstand og velferd. Samtidig reflekterer vi over at kvinner høres ikke som menn i det offentlige rom, på de arenaer hvor de viktigste avgjørelser tas. Dèt er en påstand, hvis den holder, må vi tenke etter hvorfor og gjøre noe med det

Vi er lokalpolitikere fordi vi vil påvirke og bestemme samfunnsutviklingen i vår kommune. Posisjon gir makt. Men makt er så mangt. Makt handler også om hvordan vi tèr oss mot og blant andre mennesker. Venstre sier: Vi setter folk først, systemene skal ivareta enkeltmennesket inne i gruppene. Ansvar for fellesskapet skal kombineres med frihet for den enkelte. Frihet under ansvar.

Makt og påvirkning er komplisert og interessant. Og som makt er så mangt, er kvinner så mangt! Katharina den store f. 1729, ( dette blir populærversjonen) ble mot alle odds keiserinne i Russland. Hun var inngiftet, tok makten ved et militærkupp, avsatte mannen, satte han i fengsel – der han satt til han døde. Ikke særlig forbilledlig! Men – Katarina var sammensatt. Hun hadde både løve og rev i seg, som Machiavelli ville sagt. Etter hvert innså hun at hun kunne krige seg til seier men ikke til fred.

Hun tok i bruk myke virkemidler når det passet og gagnet saken. Ett av dem det gode gamle gi og ta. Hun brukte humor og sjarm. Hun unngikk, til dels, å krenke, den som er krenket stikker tilbake. Hun brukte autoritet. Altså; med sjarm og politisk genialitet grep hun makten, nådeløst som vi vet og beholdt den, hun hersket over Russland i 30 år; elsket og hatet, i skiftende allianser

Tilbake til Norge på 1800 tallet. Kvinners kår den gang kan vi knapt ta innover oss. På slutten av århundret ble kvinnebevegelsen en massebevegelse. Debatten hardnet. Man sparte ikke på konfekten. Biskop Heuch mente det var mot Guds skaperordning at kvinner skulle ha stemmerett. " Kvinnen ville bli et vanskapt Misfoster, et Neutrum". Stortingsmann Ole Olsen Malm påstod at han kunne høre åtselbillene gnage på samfunnslegemet.

Bakerst – og nederst sto Hønse Lovisa , på sin barrikade – hvor hun utviste nestekjærlighet i praksis. De vi i dag nevner som de 4 store, selveste foregangskvinnene, Camilla Collett, Fredrikke Qvam, Gina Krog, Fernanda Nissen, de sto på de fremste barrikadene hvor de ble hånet og latterliggjort og fikk høre hvor ukvinnelige de var. Senere har Berit Ås lært oss å gjenkjenne vår tids hersketeknikker. Til og med Venstres høyt respekterte Trine Skei Grande har opplevd dèt.

Ja, jeg vet at Norges mektigste kvinner gjennom årene nylig er kåret med Gro Harlem Brundtland som den fremste og fulgt av kvinner innen politikk og samfunnsliv , arbeidsliv, rettsvesen, idrett og kultur. La dere merke til at Julie Brodtkorb pekte på Telemarks unge forfattertalent som èn av de stemmene som vil gjøre seg sterkt gjeldende framover?

Men – jeg velger meg Pippi og hennes mor Astrid Lindgren som ett av de beste forbilder for unge kvinner, dagens kvinner; vi kvinner har ett og annet å lære av Pippi. Et forbilledlig engasjement, mot grensende til overmot, stor gjennomføringskraft — et stort, raust og helt sikkert liberalt hjerte. Jeg tviler ikke på at Pippi ville brukt stemmeretten. Noe annet ville ikke falt henne inn. Ikke av egeninteresse. Men som veien til posisjon og makt. På de arenaer hvor avgjørelser tas. Våre dagers Pippier bruker stemmeretten for å trygge rettsstaten, sikre utvikling og mangfold lokalt og globalt, trygge livet til dem som trenger en hånd.

Vi kvinner bør formane hverandre til å legge tilbakeholdenhet til side, tørre litt mer. Gå ut av komfortsonen. Gjøre og si som Pippi " Det har jeg ikke gjort før, så det tror jeg sikkert jeg klarer" !

Tusen takk ,Borgestad Gård, som tar så godt imot oss på en stolt og stor dag. Og i beste tradisjon etter Gunnar Knudsen; gratulerer med 100 års stemmerett for kvinner! Den stemmeretten, kjære dere alle, skal vi om 3 måneders tid bruke til å stemme Torgeir fra Telemark inn på Tinget !

Gratulerer med dagen, kjære Venstrevenner!

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**