11.juni 1913 fikk Grunnlovens §50 ordlyden: "Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der." Dette skjedde etter mer enn 30 års kamp fra sterke kvinneskikkelser som Gina Krog (grunnla Kvinnesaksbevegelsen), Ragna Nielsen og Fredrikke Marie Quam, og også flere markante Venstrepolitikeres bidrag (Gunnar Knutsen, Betzy Kjeldberg, Ole Anton Quam).
En lovfestet rett er et tydelig tegn på demokrati – men ikke et signal om å kunne avslutte og legge ned arbeidet for fortsatt likestilling. Venstres mål er at alle skal kunne delta i samfunnet på lik linje, og er opptatt av at kvinner og menn skal ha lik tilgang på makt og innflytelse. Det er også i dagens Norge fortsatt en vei å gå for at stemmerett også betyr at stemmene er like sterke, like hørbare og like ofte lyttet til. Norge var det fjerde landet som innførte allmenn stemmerett, og som et foregangsland innen likestilling bør Norge også ta på seg en rolle for å medvirke til mer likestilling internasjonalt.
Til høsten er det Stortingsvalg. I høstens program vil Venstre blant annet:
-Støtte bruk av kjønnskvotering for å få kjønnsbalansert innflytelse på makt innen politikk og arbeidsliv.
-Arbeide for likere lønn og status mellom kvinne- og mannsyrker, og legge vekt på at kvinnedominerte yrker sikres en lønnsmessig rettferdighet i lønnsforhandlinger der det offentlige er part.
-Gjennomføre kampanjer for å rekruttere flere menn til omsorgs- og oppvekstyrker.
-Gjennomføre kampanjer for å få innvandrerkvinner i arbeid.
-Øke forskningen på kvinnehelse og kvinnesykdommer.
-Gjøre Norge til en drivkraft internasjonalt i å sikre menneskerettigheter og kvinners rettigheter i alle land.
-Øke innsatsen for å få flere kvinnelige gründere, nasjonalt og internasjonalt.
-Innvilge norsk statsborgerskap til barn som har minst én norsk forelder, uavhengig av
forelderens kjønn.