I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Norge som det fjerde land i verden fikk alminnelig stemmerett for kvinner i 1913. Dette skjedde under Gunnar Knudsen og flertallsregjering fra Venstre. Dette er en viktig forutsening for det norske demokratiet, og det er et viktig symbol på at vi har kommet langt når det gjelder likestillingen i Norge.
11. juni 1913 ble forslaget om kvinnelig stemmerett vedtatt i Stortinget, enstemmig og uten debatt. Grunnlovens § 50 fikk nå følgende ordlyd: "Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der."
Her er noen av pioneerene som kjempet for stemmeretten:
Gina Sverdrup Krog (1847 — 1916) — Kvinnesakens ubestridte leder — Grunnla Kvinnestemmerettsforeningen (1885).
Betzy Kjeldsberg (1866 — 1950) Første kvinnelige fabrikkinspektør (1910) og første kvinnelige sentralstyremedlem i Venstre (1926 og 1938).
Fredrikke Marie Qvam (1843 — 1938). 22. august 1905 leverte hun 280.000 underskrifter fra kvinner for unionsoppløsning, og mot at kvinner ikke fikk stemme i folkeavstemningen.
Hagbart Emanuel Berner (1839 — 1920) første formann av Norsk Kvindesagsforening, stiftet i 1884.
Ole Anton Qvam (1834 — 1904) La i 1884 fram stemmerettsforslag i Stortinget om alminnelig statsborgerlig og kommunal stemmerett for begge kjønn.
Ragna Nielsen (1845 – 1924) Opprettet den første store fellesskole i Kristiania og var med på å stifte Norsk kvinnesaksforening, der hun også var formann i flere år.
Gunnar Knudsen (1848 – 1928) Statsminister for flertallsregjeringen som innførte kvinnelig stemmerett i 1913.