Komiteene er bredt sammensatt av fagpersoner med en lekmann i hver komite. Dette skal sikre en bred behandling hvor medisinsk forskning må skje innenfor rammen av Helseforskningsloven hvor hovedprinsippet er at pasienter må gi et skriftlig samtykke til å delta i forskningsprosjekter. Det er særlig viktig å passe på at informasjonsskrivet til aktuelle pasienter er forståelig slik at pasientene forstår hva deltakelse i en studie innebærer. Loven krever videre at formålet med medisinsk forskning skal være klart og metodene må være hensiktsmessig. For eksempel; er det etisk forsvarlig å tillate forskning på sykdommer hvor det ikke finnes tilbud om behandling?
Ringnes har en sønn med Downs syndrom. Det har skapt en interesse for og et engasjement for etikk og særlig innenfor fosterdiagnostikk som reiser mange etiske dilemmaer. Etikk dreier seg grunnleggende sett om hva som er riktig og galt. Derfor kan lekmennene bidra til debatter i komitéene uten å anlegge et faglig perspektiv som ivaretas av de øvrige komitemedlemmene.
Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal vurdere om forskningsprosjekt er etisk forsvarlig å gjennomføre. Ved all medisinsk og helsefaglig forskning som involverer mennesker, menneskelig biologisk materiale eller helseopplysninger, skal det søkes om forhåndsgodkjenning fra REK. Fremleggingsplikten omfatter også pilotstudier og utprøvende behandling. Saker om etablering av helseregistre omfattes derimot ikke av fremleggingskravet. Godkjenning fra REK skal alltid foreligge før prosjektet kan igangsettes.
Etter at Helseforskningsloven trådte i kraft i juli 2009 ble “én postkasse”-prinsippet innført. Dette innebar at forskerne kun skulle ha ett organ å søke forhåndsgodkjenning for sine forskningsprosjekter fra – REK. Blant annet som et resultat av dette, ble godkjenningen av de personvernmessige sidene også lagt til REK. Tidligere måtte en søke separat til Datatilsynet, evt. til et personvernombud om dette, etter reglene i personopplysningsloven. Behandlingen av søknader om fritak fra taushetsplikt i forskningen, ble på samme måte overført fra Helsedirektoratet til REK. “Èn-postkasse”-prinsippet lot seg imidlertid ikke gjennomføre fullt ut. Saker om klinisk utprøvning av legemidler må fortsatt også søkes til Statens legemiddelverk (SLV), i tillegg til REK. Noen saker om medisinsk utstyr må også godkjennes av Helsedirektoratet.
Komitésystemet er hjemlet i forskningsetikkloven og helseforskningsloven. Komiteene er forvaltningsorganer og har status som faglig uavhengige statlige organer. Komiteene er satt sammen av personer med ulik fagbakgrunn (medisin, psykologi, jus, sykepleie og etikk), lekrepresentanter, representanter for pasientforeninger og representanter fra helsemyndighetene. Komiteene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet for fire år om gangen. De regionale komiteene gjenspeiler de regionale helseforetak: Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Komiteene benevnes tilsvarende som:
•Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Nord-Norge (REK Nord)
•Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt-Norge (REK Midt),
•Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)
•Regional komitè for medisinsk og helsefaglik forskningsetikk, Sør-Øst-Norge (REK Sør-øst)
Der er i alt syv komiteer fordelt på de fire regionene, hvorav fire komiteer i REK Sør-øst.
Administrativt sorterer REK under de medisinske fakultetene ved de fire store universitetene i Norge; REK Nord under Universitetet i Tromsø, REK Midt under Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, REK Vest under Universitetet i Bergen og REK Sør-øst under Universitetet i Oslo.
Klageorgan for vedtak fattet av REK etter forskningsetikkloven og helseforskningsloven er Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).