Plastsøppel skaper trøbbel

Akershus Venstre avholdt nylig en Ruskenaksjon på Kalvøya. Rundt 20 Venstrefolk plukket søppel. Vi fant mest plast, skriver Siri Engesæth i et leserinnlegg.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

 Plasten hindrer fisk og dyr i å vokse seg store og gir forurensing som samler seg opp i verdikjeden og ender med å forurense våre barn, skriver Siri Engesæth i et leserinnlegg.

Plasten hindrer fisk og dyr i å vokse seg store og gir forurensing som samler seg opp i verdikjeden og ender med å forurense våre barn, skriver Siri Engesæth i et leserinnlegg.
Foto: Christoffer Biong

Plast er et syntetisk materiale som lages gjennom en prosess som kalles polymerisering. Plast er veldig anvendelig. Problemet er at når plast blir søppel blir den verdifulle egenskapen, at det brytes
ned svært langsomt, en stor ulempe. En plastpose kan ta 10-20 år å bryte ned, mens en plastikkflaske kan ta opp til 450 år å bryte ned.

Plastfragmenter transporterer giftstoffer og i havet ender dette opp i næringskjeden, og forårsaker både naturskade og helseproblemer. Problemet vil vare i hundrevis av år, hvis vi ikke gjør noe med det kjapt.

 Akershus Venstre plukket søppel i strandsonen på Kalvøya.

Akershus Venstre plukket søppel i strandsonen på Kalvøya.
Foto: Christoffer Biong

Det oppstår rundt 400 000 tonn plastavfall hvert år. Mesteparten gjenvinnes og en god del blir til nye produkter. Men deler av plasten blir svært ødeleggende forurensing. Sjødyr greier ikke alltid å se forskjell mellom mat og plastikk forplastmateriale som blir værende i sjøen vil over tid bli brutt ned til små biter og partikler, mikroplast. Desto mindre plastfragmentene som blir spist er, jo større er potensialet for opptak av miljøgifter i organismene. Å fjerne plastgjenstander før de blir brutt ned til for små enheter er derfor et viktig tiltak.

Havforskningsinstituttet har vist at 98 prosent av havhestene i Norge har plastikk i magesekken! Det er jo trist. Snittantallet for innholdet var 46 plastbiter per havhest. Små dyr som muslinger beholder mikroplast i tarmsystemet i mer enn 48 dager, noe som gir en falsk metthetsfølelse og blokkering av tarmfunksjoner. Slik kan vi ikke ha det! Plasten hindrer fisk og dyr i å vokse seg store og gir forurensing som samler seg opp i verdikjeden og ender med å forurense våre barn.

Hva kan vi gjøre for å redusere forsøpling av havet?

Resirkulere
Ikke kaste søppel i naturen
Rydde på strendene i nærmiljøet.
Å bruke ryggsekk eller handlenett i stedet for plastpose
Påfyll i egen vannflaske
Hjelp dyrene ved å fjerne avfall som allerede ligger der.
Ta med søppelet ditt hjem fra stranda og sjøen.
Plukke opp plast som flyr rundt I byen.
Behandle søppelet på en forsvarlig måte.
unngå produkter som har unødvendig stor plastemballasje.

I Bærum har vi mange store avfallsvalg. Hovedavfallsløsningen, søppelkasser i friområder, hvordan vi lager søppel. Vi er slett ikke verst og kan bli enda bedre!

Siri Engesæth,
Stortingskandidat for Akershus Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**