I noen samfunn straffes seksuelt missbruk med døden. Det er gjerne land vi ikke vil sammenlign oss med men kanskje vi har noe å lære her tross alt selv om jeg ikke er for dødsstraff?
I BT lørdag 1. juni leser vi på debatt side om Benedicte 21 år som føler seg konstant skitten pga seksuele overgrep. Benedicte hadde et håp om at Øygardssaken ville være revolusjonerende og et glansbildeeksempel på at voldtekt mot mindreårige ikke er godtatt i det norske samfunnet. Hun ble skuffet som mange andre som dessverre har opplevd overgrep og voldtekt. Dette er et av flere innlegg i ulike aviser, fagartikler og forskningsbaserte undersøkelser om skadevirkningene seksuelle overgrep medfører.
Jeg undres over hvorfor rettsvesen i Norge gir så milde straffer når barn er blitt missbrukt. Er det fordi densynes det er ok? Er det fordi de synest at det er ok at barn blir brukt til å tilfredsstille voksne seksuelt i noen tilfeller? Har de manglende kunnskap over hva dette medfører av psykisk lidelser for den som blir utsatt for overgrepet? Ser ikke rettsvesenet det som et overgrep av betydning? Hvorfor gir de ikke overgriperne laaaaaaaaang straff som kan være prevantiv og føre til at seksuelle overgrep vil gå ned? (og for all del, de som melder om overgrep uten at det har skjedd et overgrep, men bare melder for å skade en annen part, burde også straffes hardt da de ødelegger for de som blir utsatt for overgrep og også vil ødelegge et annet menneske
som ikke har forgrepet seg på noen)
I dag er det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester i Norge. Da det var lov kostet det fra kr x og oppover. Med den straffen seksualforbrytere får i dag vil jeg påstå at de svarer seg å begå overgrep i stedefor å kjøpe sex. Er det slik vi vil ha det i Norge? Jeg bare spør jeg.
I denne sammenheng vil jeg også informere om skadevirkningene dette kan gi for den som blir utsatt for et overgrep (tilfelle noen ikke er informert). Informasjonen har jeg fra ungdom og vosne som har fortalt sine historier til meg og fra SMIH (senteret mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland) en av de som kan gi opplysning om skadevirkningene seksuelle overgrep gir og det store omfanget de har i Norge i dag:
•- Seksuelle overgrep vill ALLTID skadet offeret/fornermede mer eller mindre.
•- I noen tilfeller fører dette til psykisk og fysisk skade livet ut
•- noen klarer ikke å leve med de gjentagende fleachback og psykiske påkjenningene dette gir. De tar livet av seg.
•- Andre lever så god de kan og øver og prøver, hver dag, på å
bearbeide traumer, skyldfølelse (som de ikke burde ha men overgriper skulle hatt), angst, depresjoner, konsentrasjonsvansker, posttraumatike lidelser o.l.
•- Noen er blitt arbeidsufør, rusmisbrukere, psykiatriske pasient, pillemissbrukere osv.
•- Mange har fått et annerledes liv en hva de kunne fått uten oveergrepene/overgrepet.
•- Noen vil si de er blitt “ødelagt for livet”. Ødelagt fordi noen mente de hadde rett til å få tilfredsstille sine seksuelle lyster med et barn eller en voksen som ikke hadde gitt sitt samtykke.
Jeg er opptatt av hvilke signaler samfunnet gir i denne sammenheng når overgriperne får latterlige lave straffer. (saker blir henlagt, overgriper får minimale straffer osv), sier samfunnet da; “Ja, ja du får nå få noen måneder i fengsel (for skam skyld) og betale noen kr i oppreisning til offeret”, men eller så får du bare fortsette å forgripe deg for å få tilfredsstille dine seksuelle lyster?
Det er som oftest kvinner, ungdom, jenter, små barn som er den fornermede part/offeret i overgrepssaker. Hvor lenge skal samfunnet delvis godta at små jenter, barn og kvinner blir utsatt for overgrep før de setter inn tiltak som virker for å begrense/stoppe denne formen for å ødelegge mennesker?
Jeg oppfordrer til folkeaksjon mot seksuelle overgrep!
Marit Helen Leirheim
Askøy venstre